Er det greit?

Er det greit å ikke være entusiastisk eller begeistra når det kommer til klassegjenforeningsfester, familiesammenkomster, slektstreff og dess like? Kan man med hevet hode, rett rygg og god samvittighet si at: "For all del; kjør på, men jeg holder meg nok langt unna!!"
Eller er det uakseptabelt å melde seg ut- eller kanskje bare forbeholde seg retten til selv å velge hvem man vil tilbringe tid sammen med? Bør man heller komme med en tynn, liten hvit løgn, om at man (desverre) er opptatt med det ene eller det andre?
Det kan da umulig være bare meg som synes slike tilstelninger er traurige saker? Klamt, anstrengt og påtvunget... Grøss og gru!!
Nå sendes det e-poster til nyoppretta mottakergrupper, om at det ene passer bra og det andre ikke i det hele tatt, og bra tiltak og nei så morsomt det skal bli! Og skal vi satse på arrangement på dagtid med barn eller kveldstid for voksne eller skal vi kanskje prøve å få til alt, gjerne ei langhelg, med eggeløp og flagg og taler og fireretters middag, og husk at Gerda har glutenallergi og onkel går for low-carb (uten å være fanatiker riktignok, han spiser fortsatt brød.. og poteter..)
Dette har egentlig begynt å bli ganske så underholdende! Mailen sjekkes jevnlig for å sjå om det har kommet noen nye innspill, og hvis dette fortsetter, kan vi faktisk ende opp med at jeg blir den største sammenkomst-planleggings-entusiasten av alle!
Til alt overmål: Denne gangen ser det ut til at alt løser seg for min del. Arrangementet blir sannsynligvis utsatt til høsten, slutten av august/ begynnelsen av september kanskje. Og det helt uten at jeg har sagt ett eneste pip- og er det EN ting ALLE vet, så er det nemlig at om høsten er jeg usedvanlig opptatt, og at da er det helt uaktuelt å prioritere "festligheter" framfor rifle, ryggsekk, hunder, skog og fjelll! Dvs. GYLDIG FRAVÆR!! Phhuu... Gusjellåvogtakk...

Pippa venter, teller dager og gleder seg til høsten, eventuelle festligheter må nok droppes...