...sånt som skjer...

Ingen kommentar

2012-02-10T22:57:00.000+01:00

-jeg bare nevner at vi har vært på skitur.

Vindstille, sol og seks kuldegrader.
Helt uaktuelt å skrive under oppropet som krever at vinteren skal strykes fra kalenderen ☺

Fortsatt ikke overbevist om at kvit vinter er verdt å ta vare på? Hos Villmarkshjerte er det flere fine vinterbilder; klikk og kikk!
God helg!

Smuler fra de rikes bord

2012-02-05T11:50:00.001+01:00

Baconfett på komfyren

Veltet melkeglass

Jordbærsyltetøy på veggen

Yoghurtbeger i fritt fall fra kjøleskapet

Kafferinger på avisa

Tomatsaus fra makrellboksen på skjorta

Solsikkefrø fra fuglebrettet-

Tenk at frokost søl kan bli så pent!

Hos moseplassen er det klart for en ny innledende runde i X-faktor, og vi er med!

X-faktor

2012-02-04T10:29:00.000+01:00

Jeg innrømmer gjerne at det kanskje har vært en ørliten overvekt av vinterlige innslag her i det siste. Litt mildere i dag, så man blir nesten litt optimist og tenker at det kommer dager etter disse!

Visste du for eksempel at det rundt om i verden finnes noe sånt som 250 forskjelige humlearter, at trettifire av dem er registrert i Norge og at seks av dem står oppført på rødlista med truede arter? Visste du at man kan finne ut hvilket kjønn humlene har ut fra hvordan de oppfører seg? At det finnes sosiale humler, jordhumler og ikke minst gjøkhumler? Gjøkhumler er de beryktede bøllene i humleverden; de okkuperer humlebolet til noen sosiale humler, dreper dronninga og legger eggene sine. Og hva skjer med de opprinnelige arbeiderne? Jo, de er jo sosiale, omgjengelige og lett å overtale, så de fortsetter å stulle og stelle med egg og larver, sannsynligvis på en høyst ureglemelær slavekontrakt.
Desto mer jeg leser om humler, jo mer fascinert blir jeg! Disse runde, litt klumsete flyvemaskinene som brummer så fint, er ikke bare humler lenger, de er... de er... rett og slett mye mer!
Dagens tips for den som lurer på hva man skal bruke enda en kald innedag til; ta deg en tur på besøk til Artsdatabanken! Overraskende mye morsomt og spennende der!

Så var det humla mi da. Hva slag art er den? Jeg har funnet ut at det nok er ei helt vanlig hagehumle, en ekte Bombus hortorum! Flott, ikke sant? Den skilles lett fra lynghumla som har samme fargemønster, men hagehumla har ekstra langt hode og tunge, så her er det ikke særlig mye tvil ;o)
Blomsten er det verre med. Jeg har bestandig sagt at det er en ridderspore, men det må da være feil!? Den ligner nok mer på en tyrihjelm (eller lushatt, som den kalles her), men uten "pels" og ikke fullt så lilla i fargen. Etter litt googling heller jeg derfor mer i retning av at det kan være en form for hagehjelm, uten at jeg skal si det for sikkert. Helt sikkert er det derimot at det passer usedvanlig bra å sende disse bildene til X-faktor konkurransen på Moseplassen! Innledende runder for hver farge, ordentlg jury som vurderer kandidatene- og folkeavstemning når det kommer til finalen. Det er godt at det ikke er sangstemmen og scenetekke som avgjør, og uansett er det fint med litt sommerstemning, er det ikke?

Du kan regne med det er kaldt

2012-02-03T11:42:00.002+01:00

...når gradestokken streiker og den skriker og vil INN!!!
I dag stod tallene bare og blinka, gitt, men hos nabo´n var det minus tretti, på nærmeste meteorologiske målestasjon (Evenstad) -32,9. Ikke rart han vil inn, gradestokken...

Men det er jo pent, da! Blå himmel og sola som smyg seg over åsa rundt, og inn mellom trea...

Og jammen vart fotografen med på bildet også!

Isroser på vindua... Man skulle vel kanskje byttet til nye glass som isolerer bedre? Men ikke i dag, i dag blir det nok mest å holde seg inne, fyre og sjå på andre som har vist fram himmelske bilder hos Petunia;

God helg!

Ps! Femundløpet går i helga- det blir garantert en kald fornøyelse, så da kan man nok bruke litt tid på å følge med hvordan det går med deltakerne der også, tenker jeg. Siste nytt: Robert Sørlie har satt ny etapperekord mellom Drevsjø og Søvollen- kaldt vær gir raske løyper!

Berre gjer da!?

2012-02-02T19:17:00.000+01:00

Er det ikke flott?! Selv om det ikke bestandig føles sånn, så er jeg faktisk VOKSEN og kan bestemme selv! Noen ganger er akkurat det mest en byrde og kilde til både ergrelser og bekymringer, men i det store og hele; EN STOR FORDEL!!Så mens noen føler seg forfulgt av Yngvar og hans berre-gjer-da-terror og andre forpliktet til å delta i frisklivs-prosjekter på jobben, har vi på arbeidsplassen min (Jeg kan muligens plasseres i gruppa for selvstendig ~~nærings~~drivende...) enstemmig vedtatt at vi skal kjøre et SLAPPLIVS-PROSJEKT fram til påske! Dette innebærer at vi danner baktropp, velger snarveier og flatt terreng når vi "trener". Målet er å beholde hvilepuls lengst mulig. Frisk luft er viktig, så da er det liksom ikke noe stort poeng å prøve å løpe fra den!Et viktig element i prosjektet er å innta denne posisjonen så ofte som mulig:

To må man være, det er klart- og jammen ble det litt farge på bildet også ;o)

Effekten av å inngå bindende avtaler skal ikke undervurderes, og jeg må si meg godt fornøyd med kollegene mine og berømme dem for et fantastisk godt samarbeid!! Og hvilken bok vi leser? Saras nøkkel av Tatiana De Rosnay; hittil en gripende historie og jeg er spent på fortsettelsen. Språket er enkelt og litt flatt, men jeg konsentrer meg om fortellinga og koser meg med den! Sannsynligvis er jeg av de aller siste i verden som leser denne; "alle" andre har visst gjort det allerede, og de som ikke har gjort det, har sikkert sett filmen. Det kommer jeg ikke til å bli den siste som gjør, for erfaring viser jo at har man lest (og likt) boka, blir filmen en nedtur. Nedturer skal man om mulig prøve å unngå.Flere leser også bøker, gå inn på Anettes bokboble så kan du få flere lese tips! Treningstips derimot, må du nok gå andre steder for å finne.

Hverdager er hverdager over alt

2012-01-31T21:50:00.001+01:00

Skal Bare

er navnet på bølgen

som skyller bort

sandslott

av vage drømmer

og planer.

Skal Bare

er nært beslektet med

Etterpå og Senere Kanskje.

Jeg er ikke helt sikker, men jeg syns da helt tydelig at jeg hørte noen si at livet ikke er bare svart og kvitt..? Hvor er det de har vært henner, da?? Det kan ikke være i nærheten av mitt verdenshjørne i allefall.
Kanskje svart og kvitt, likevel er bedre enn grått?

Gråt og tenners gnissel

2012-01-26T18:04:00.000+01:00

Klikk for større utgave!

Jeg ringte altså tannlegen i går, og fikk time allerede i dag. De tok røntgenbilde av elendigheta, satte bedøvelse, borret ut ei ødelagt fylling og la på en ny midlertidig en. Fordi å sjå om nerven ville trekke seg litt tilbake, slik at jeg kanskje slapp å rotfylle!!! Dermed betalte jeg for dagens behandling, og fikk ny time uti mars.

På hjemveien, da bedøvelsen begynte å gå ut, og det ble mer og mer vondt, begynte jeg å tenke.
Det er sjeldent et godt tegn.
Hvordan kan man vite om tannlegen er dyktig eller dårlig? Jeg fikk time allerede dagen etter at jeg ringte- er det bra? Andre (populære/ flinke?) tannleger har uker med venteliste.. Tannlegedama er veldig forsiktig, og det gjør ikke det minste vondt å være der (før kanskje etterpå, da...) Er det bra? Er det ikke slik at tannleger skal like å påføre andre smerte? Kanskje ho ikke er tannlege på ordentlig? Kanskje det egentlig bare er en kvakksalver-tannlege, med falske papirer og vintnemål? Og hvordan kan jeg vite at det var nødvendig med en sånn midlertidig sak? Kanskje det bare er for å tyne meg for enda mere penger? For å ha noe å pusle med framover, liksom? Finnes det noe slags lakmustest for tannleger? Noen som vet???

Jeg trur jeg tar en ibux, og går og legger meg litt på sofaen, jeg... Før jeg begynner å tenke på den eventuelle rotfyllinga...

Karius, Baktus og jeg

2012-01-24T21:20:00.001+01:00

Nytt år, og nye muligheter; Petter og jeg har merkelig nok blitt tildelt et nytt oppdrag! Eller, det er kanskje ikke så rart at de vil ha en kanin til å teste tannkrem? De er jo utstyrt med tanngard som kan gi selv den tørreste tannlege våte drømmer... Som forventet er Petter strålende fornøyd, selv om han ikke helt ser poenget med at tannkremen skal gjøre svarte tenner kvite. Han hevder å ha sett en kanin med gule tenner en gang, men ikke engang hørt om svarte tenner. Konklusjon fra testkaninen: frisk og fin, som tannkremer skal være.

Med meg er det verre- og dette er ikke tull: Jeg har pussa tennene med den nye kremen i fire dager, og allerede dagen etter at jeg begynte, kjente jeg at det gjorde vondt i ei jeksel. Nå er det altså såpass ille at jeg må krype til korset og bestille hastetime hos tannlegen... Det er mulig det er en tilfeldighet, men hvem tror vel på slikt? Ikke jeg.

Jenter på tur sover ute..?

2012-01-20T12:40:00.000+01:00

Natur er in, enda så ute det er... Og det virker nesten som at jenter på tur er det som for øyeblikket er aller mest i vinden. I kveld kommer Villmarksjenta på tv2 klokka sju, og tirsdag (24. januar) klokka kvart på åtte er det Elise Theoline som skal på tur Ut i naturen på nrk.
Så var det Lille Mus Mei, da... Ofte ute på tur, men det er nok ikke mye å lage tv-programmer av, er jeg redd. Ikke verken gapahuk eller hengekøye. Ikke spesielt langt, kaldt eller ekstremt. Egentlig går jeg mest for kos. Og for å kjenne lukta, høre lyder og sjå nyanser.

I dag kom jeg over et supert alternativ!!! Jeg fant en konkurranse hvor man bl.a kan vinne sengesett som kanskje kan gi en (bedragerisk) følelse av å sove ute! Klikk på bildet og meld dere på!

Lykkepiller med pels

2012-01-18T21:49:00.002+01:00

For å holde på tråden med piller, og litt for å følge opp trenden om å skrive om optimisme/ pessimisme, om å være lykkelig og blid, tenkte jeg at det var på sin plass å fortelle om mine vidunderkurer. Opp igjennom årene har de blitt mange; første gang jeg fikk en terapeut, var jeg vel omtrent åtte år, og Gro kom inn i livet mitt. Det var en velsignelse! Vi flytta, ikke langt, men langt nok til at jeg måtte bytte skole. Fra å gå i verdens snilleste og tryggeste klasse med ni elever, kom jeg til det som opplevdes som verdens verste skole, med to klasser fulle av bøller- på hvert trinn. Ikke lett å være liten, sjenert og alene da, men Gro hadde mjuk pels og skjønte alt. Sida har terapeuter, bestiser og turvenner kommet og gått: Trygg, Varg, Speedy, Sally, Isi, Tiuns, Nickolay, Chawo, Tessy, Jeppie, Ballett, Whitty, Mira og nå: Enja og Pippa.

Ingenting er som å ha en hund på magen når man sløver på sofaen, et hundehode i fanget når man ser på tv, en hundekropp å varme føttene på når man sitter og leser- eller skriver. Ingenting er som å bli møtt av en jublende, hoppende glad hund når du kommer hjem- selv om du ikke var lenger unna enn postkassa. Ingenting er som å komme seg ut på tur, frisk luft og litt høy puls klarner tankene og gjør at man kvitter seg med mye dritt...
Det er klart det er mye god helse og livskvalitet i en hund! Det forskes jo på så mangt, også hvilken effekt kjæledyr har på folk, og de siste årene har det blitt mer og mer vanlig å bruke dyr i terapi. Det hevdes for eksempel at folk som omgås dyr jevnlig lever lengre, har bedre sjanser til å overleve alvorlig sykdom, føler seg mindre ensomme og isolerte, og er mindre plaget av høyt blodtrykk, stress, angst og depresjoner. Jeg tviler ikke på at det stemmer!

De BURDE virkelig leie ut hunder på apoteket! De kurerer gruff bedre enn en hvilken som helst kaffe..

Er det rart jeg er fornøyd??!! Jeg har jo mine egne lykkepiller med pels...

PS. Det ligger ei høyst aktuell stripe fast neders på bloggen også!

Angrepiller

2012-01-15T17:26:00.000+01:00

Angrepiller du liksom! Særlig!! De hjelper bare mot én ting. Akkurat som det ikke er hundre tusen millioner av andre ting man kan angre på her i livet!! Jeg føler meg ikke bare lurt. Jeg er rystet og langt inn i dypet av sjelen indignert!
Burde ikke noen ta ansvar og lage skikkelige angrepiller- som hjelper!??

Måneder som slutter på "R"

2012-01-13T23:11:00.000+01:00

Opprinnelig var det nok TRAN man skulle ta disse månedene, men jeg trur nok det hjelper med vitaminpiller også!

Klikk for større... piller?

GOD HELG!

Forfriskende!

2012-01-12T21:47:00.001+01:00

Ferske bilder og fersk rapport fra fjellet blir dagens bidrag til Petunias HIMMELSK. Flere bilder (-og rapporter?) finner dere der!
Endelig vart det en skitur på fjellet! Det ble en forfriskende tur, med ullbukse, vind, åtte kuldegrader og snødriv, men jøjje meg; det var fint da!
Tre hunder var med, og sjøl om Pippa måtte taue meg en del, fikk alle kose seg løse. Får passe på når folk flest sitter inne og gleder seg til våren- de kan da ikke være klar over hva de går glipp av? Litt morsomt da vi kom hemat og hørte at de aller fleste fjelloverganger er stengt i kveld; det blåser på toppene!

-Posted from my fantastic uniqe iPad

Honning, bringebær og herrens velsignelse

2012-01-11T13:46:00.000+01:00

Hva mer kan man ønske seg av en frokost?

Brødskive med rørte bringebær, urtete med honning (må passe på at det daglige inntaket av søtt opprettholdes, og uten søtt, er vanligvis ikke te mye å skryte av...) og -legg merke til teksten på tepakka; sunnhet, tilfredshet og herrens velsignelse!!!
Denne kan kanskje være med på å gjøre flere enn meg hverdagsfornøyd?!

Kontroll? Premiere!

2012-01-09T23:04:00.001+01:00

I dag ble det en snartur til Elverum- det er mulig jeg burde benyttet anledningen og besøkt hjerte-/ hjernekirurgene, men jeg føler meg helt fin, så da er det vel ingen grunn til å forstyrre dem?! (se forrige innlegg...)Noe er heldigvis som det pleier: Jeg synes fortsatt det er morsomt å treffe dyr:

Jeg har fortsatt en tendens til å forskyve døgnet- men det er ikke lett å legge seg å sove når månen lyser som det her, og man absolutt burde teste et nyoppdaget program på kameraet.. Slik var det klokka ett i natt, med 17 kuldegrader som bonus- herlig!!

Det som er helt nytt, og det kan virkelig ikke forklares med annet enn en (heldig?) bivirkning av forrige ukes hendelser: I tillegg til en ny hendig oppladbar støvsuger, kjøpte vi støvsugerposer til de to gamle vi har- JEG HAR FÅTT EN HJERNE MED STØV PÅ!!! Det hadde aldri skjedd uten transplantasjon- GARANTERT!!!!

Og hvilken premiere var det snakk om?? Dette er første innlegg:

-Posted from my fantastic uniqe iPad!

Hjernetransplantasjon bl.a.

2012-01-06T17:21:00.001+01:00

Vips- så hadde det gått ei uke; Det er utrolig hvor fort dagene går når man har mye på programmet!
Denne uka har det for eksempel skjedd viktige ting nede i Mellom-Europa. Tour de Ski, årets høydepunkt på skifronten, vel og merke om en ser bort fra egne skiturer utover våren, når sola begynner å varme, nistepakka holder seg tint og det går an å sitte litt i ei solhelling og nyte livet... Vi har jaga på de norske og forsøksvis strødd grus i festesmurningen til de andre. Det har ikke hjulpet stort, Bjørgen henger fortsatt med, men Northug er nok parkert. (Mistenker at det kan være noe hemmelighold rundt virus i den forbindelse...)
Nu vel. Skirenn tar mye tid, Det er jo ikke bare selve rennet, det må jo både forberedes, oppsummeres, diskuteres og oppsummeres. Inni mellom er det kviledager for de aktive, og for min del har en av disse blitt tilbragt på operasjonsbordet.

I hyrten og styrten ble det bestemt at transplantasjonene skulle gjennomføres. Riktig; TRANSPLANTASJONENE, altså flertall, ikke bare én. Jeg har altså gjennomgått både hjerte- og hjernetransplantasjon. Det siste er ganske sensasjonelt, og jeg er i grunn litt forundra over hvor lite oppmerksomhet denne saken har fått ellers i media. Begge operasjonene gikk bra, og jeg er allerede utskrevet og vel hjemme. Fortsatt temmelig vondt i hodet, men det er nok som forventa., og jeg må holde meg mest mulig i ro til tingene har "satt seg" og stingene grodd.
For å få tida til å gå, har jeg vært på besøk hos husholderska på Kraby Gods. Hun var slettes ikke fornøyd med den nye huseieren, som bare var innom som snarest for å bytte kostyme før neste teaterforestilling- og forsvant igjen uten så mye som ett ord om hva som skulle gjøres eller hvordan..
Det er mulig alt dette bare er noe jeg har drømt. For sikkerhets skyld, har jeg gugla litt drømmetydning, men da ble jeg bare enda mer forvirra. Her er kortversonene av hva jeg fant ut:
Hjerne: En menneskehjerne viser at du må bli mer hensynsfull. En dyrehjerne symboliserer gode nyheter. (De tok jo ut en menneskehjerne, hva de satte inn vet jeg ikke.)
Hjerte: Drømmer du om et hjerte kan det være at du bør lytte mer til hjertet enn til hjernen. (Skal jeg lytte til det gamle eller nye hjertet? Skal jeg overhøre det som ble signalisert av den gamle eller nye hjernen? Begge?) Problemer med hjertet kan bety et langt aktivt liv. (Er det problemer når det byttes ut? Kanskje jeg med det gamle hjertet ville fått et langt, aktivt og lykkelig liv, men nå blir det stikk motsatt??)
Operasjon: (Transplantasjon sto ikke i i lista, gitt...) Blir du operert selv, vil du få en endring i livet ditt. Det kan hende du bør finne nye sider ved deg selv. (Jaha... dette ligner i det minste på det jeg forventer av drømmetydning!! Ettersom dette har ført til flere spørsmål enn svar, søkte jeg opp et siste ord:)
Smerte: Det kan hende du straffer deg selv for noe du egentlig ikke trenger å angre på. Slå opp den kroppsdelen du føler smerte i, for å finne ut hva den symboliserer. (Det har jeg allerede gjort.) Du bør vurdere å oppsøke lege.
Skuespiller: (her står det mye "hvis du drømmer ditt eller datt, så..." som ikke passer, men så kommer dette:) En kvinnelig skuespiller symboliserer glede.

Legekontoret er stengt for helga, og dette kommer neppe inn under øyeblikkelig hjelp, så det første jeg bør gjøre mandag klokka åtte må vel være å bestille time? For sikkerhets skyld? Tross alt: den kvinnelige skuespilleren i flagrende gevanter, sikrer meg jo mot at det er noe å grue seg for eller være redd for, sant?

Et kjapt resymé

2012-01-02T22:58:00.000+01:00

Hva du enn gjør: skru av lyden før du trykker på startknappen! Opprinnelig var det ikke så halvgæli, men jeg fant ikke ut av hvordan lysbildeframvisninga kunne overføres til bloggen, så da viste jeg den på min egen skjerm mens jeg filma med mobilen. Det kalles å være teknisk analfabet, men løsningsorientert!

Jeg hadde ikke tenkt å ha sånn sjå-hvor-fantastisk-2011-var-blogg-innlegg, men så kom jeg på at jeg bare mangla desember-bildet, så da ble et likevel, gitt!

Det var altså ikke stort som skjedde der, langt inne i storskogen. Faktisk er jeg overraska over at det bare var to årstider der; vinter og barmark!
Nå må jeg bare finne et sted som ikke er altfor langt unna, men med litt større muligheter for variasjon i løpet av året, så får vi sjå hva 2012 etterhvert vil bringe!

Hva kan man ønske seg og hva kan man håpe på?

2011-12-31T23:06:00.000+01:00

Jeg hadde noen ønsker for året som snart er slutt. Noen av disse tingene ble faktisk gjort, andre ønsker kan fint overføres til 2012. Mest fornøyd er jeg med at vi har vært så mye ute, på fjellturer, på ski og på jakt. Jeg har litt lett for å la tankene fly, og nå har jeg gått ei stund å tenkt på hva jeg skal ønske meg for 2012- forsetter er helt uaktuelt. Så har tankene gått videre til hva som er forskjellen på nyttårsønsker og hva man håper for det nye året. Det er jo en forskjell der? Det man ønsker, er kanskje av det litt enkle, fornøyelige slaget, mens det man håper er sterkere og dypere? Derfra var veien kort til ordene om at håpet begynner der trua slutter- og det er jo virkelig helt sant!! Når man slutter å tru at man rekker fram i tide, at man kommer i mål, at ting ordner seg, ja da må man bare håpe...
Til jeg kommer fram til noe mer idealistisk, ønsker jeg rett og slett at 2012 blir som 2011- bare enda mer av det samme! Også håper jeg at alle holder seg friske, at alle prøver å være litt snillere, litt mer overbærende og litt mer hverdagsførnøyde!
Man kan komme langt ved å legge to små pinner i kors.

Jeg ønsker alle et fortryllende nyttår!

Vel overstått..?

2011-12-28T16:25:00.001+01:00

Da var i hvertfall de røde dagene over. Jeg hadde forberedt et nisse-innlegg, men det får vente til neste år. Det blir sikkert jul da også! For å komme mest mulig a´jour, går jeg rett til gårdagens himmelfenomen. Var på hjemvei etter å ha lufta hunder i skogen, og da vi kom til åpnere terreng, oppdaget jeg perlemorskyer på himmelen mot vest. Alle er nok enige i at nordlys er flotte saker, men når vi innlandsnisser får besøk av Dagmar som viser seg fra si milde, gode og gavmilde side, ja, da kan det neppe bli mer imponerende!

Dette er sånn omtrent hva som skjer: Sterk vind (nede ved bakken) presser fuktighet oppover dit det er kaldt. Fuktighet blir til iskrystaller, og når sola står lavt og steffer disse, får vi av og til disse flotte skyene. Man kan kanskje kalle det en avansert form for regnbue! Les mer på Metlex!

Dette burde vel også passe som årets siste bidrag til HIMMELSK hos Petunia? Gå inn og kikk ;o)

For ordens skyld: bildene kan klikkes på for å bli større, og de er IKKE redigert, bare beskåret en smule!

Åhh.. du grønne glitrende

2011-12-23T00:02:00.000+01:00

Det er fortsatt at noen dager til jul, men jeg har allerede pakka opp ei gave! Egentlig en premie- en perfekt premie, til og med! Jeg får fnatt av sånne umulige oppgaver a´la trettisju bokstaver hulter til bulter skal stokkes og bli for eksempel den årlige julenisselandsbyen! Servietter, lys fra Løten og griseflax med uflaks.. Tusen takk til Elin, som til og med fant det perfekte julekortet ;o)

Dagen i dag er vintersolverv- på mårraskvisten i dag, begynte jorda å tippe andre veien; fra nå av kjem vi nærmere og nærmere sola for hver dag! Om en måned eller så, kan man merke det. Sjøl om vi hadde sola på stua i dag også, noen minutter før skodda kom, blir det godt å få litt mere dagslys etterhvert. Egentlig er det ganske rart at det ikke er flere som markerer denne dagen? Opprinnelig har jo jula, eller jòl vært feira nettopp fordi man går mot lysere tider. De kristne var bare taktiske, og i stedet for å prøve å etablere ei ny feiring en gang på høsten, tok de jula vår og kalte den for krist-messe/ christmas. Jeg er ikke sikker på om jeg er helt fornøyd med det... (Religiøs feiring på høsten var jo dømt til å strande; da er vi jo mer enn opptatt med andre ting; skolestart, nytt semester, jakt av ymse slag, plukke bær og sopp f.eks.) Som så mye anna; det er som det er, og det blir som det blir. Uansett trur jeg vi har godt av det avbrekket som jula tross alt er.
Og når det kjem til feiring av jul, symboler og tradisjoner, så har vi etterhvert lagt oss til en litt... odd? tradisjon her i huset; vi utsetter stadig den juletretingen, og har dermed endt opp med litt av hvert på tre-fronten. Man skulle kanskje tru at vi som er ute så godt som hver dag hele året, kunne blinke ut et tre og ha det klart, liksom? Neida! Eller; jeg finner mange fine trær, jeg, men det blir ikke godkjent av landets strengeste juletrekontrollør; skogsarbeideren med fagbrev..! Det ender som regel med at en av mine kandidater felles og trekkes til gards. Sammen med et knippe ekstra kvister som trykkes fast i hull borret inn i stammen for å "tette" de verste høla. Jeg har to grunner til å ta litt lett på det; For det første skal jo treet stå inntil minst én vegg, så det ~~verste~~ minst pene kan snus vekk fra glaninga. Vi går jo uansett aldri rundt det og synger om reven som rasker eller nissen på låven eller dess like. For det andre; Det skal jo pyntes! Er det, fortsatt etter poding og etter å ha snudd til treet, store hull i granbaret, kan man jo bare plassere en nisse eller et fugglnek eller lignende der behovet er størst?! Og når det lir litt uti romjula, ryr det såpass av de fleste trea, at de må kastes uansett hvor dyrt og jevnt og stilig og fint det var i utgangspunktet.

Inntil videre har jeg hengt litt gammal, arva julepynt i et reinsgevir. Syns slettes ikke det vart så verst, jeg!!
Kan kanskje henge opp litt mere glitter?

Elgfall og kakemaraton

2011-12-20T17:58:00.001+01:00

Om jeg ikke har skrevet det før, så har jeg i hvertfall sagt det. Opptil flere ganger.
Det er ikke å forvente at jeg skal rekke verken å bake eller vaske stort til jul!

Kakebokser fra nettet, for å sikre litt julestemning..

Ta dagen i går, for eksempel. Vi skulle bare ta en liten skitur for å lufte hunda før jeg skulle begynne på juleforberedeser på ordentlig, men midtveis opp lia stod det en elg. En fjorårsokse; akkurat det vi skal ha... Mmmhhmm... Ned igjen med hunda, inn for å hente rifla, opp igjen! Men den elgen var en luring, han! Lista seg over veien der ingen så, og dermed var den vekk. Like lur var ikke den andre- eller; kanskje like lur, men ikke like på vakt, i hvertfall... Jeg skulle stille meg på post, men før jeg kom så langt, møtte jeg en elg til- også dét et fjordyr; og fortsatt akkurat det vi skulle ha. Ojojojoj... Av med votta, opp med rifla, sikte, elgen snudde seg- men så kom jeg på at jeg kunne jo lage en lokkelyd; da hender det at de stopper.
Og jadda! Det gjorde den; med rompa rett i mot meg; dårlig blink... Så jeg tenkte at; hvis jeg lokker én gang til, så snur den seg kanskje, og DA får jeg rent skuddbilde i den glenna der!
Og jadda! Den snudde, akkurat slik jeg hadde håpt! Så hvis jeg bare hadde husket den lille detaljen med at det er SIKRING på børser, kunne jeg fint ha skutt der... Meen; så kom jeg på at jeg kan jo prøve å lokke enda en gang- det pleier ikke å funke; gjør man det for mye, skjønner de at det er noe lureri. Men den var jo på vei bort, så da var det jo ikke noe å tape?
Og jadda! Under over alle undere skjedde! Den stoppa enda en gang, og kom rett i mot meg før den stoppa! Rett i ansiktet er heller ingen god blink- eller rettere: det er ingen blink i det hele tatt. Jeg regna med at den ikke ville stå der å glo på meg i all evighet, så jeg stod der klar, jeg. Med sikringa av- og trakk av i det rette øyeblikket da den snudde seg for å forlate åstedet.
Og da ble det ingen skitur i går, det ble bare masse arbeid med å slakte og kjøre fram elgen og sånn... Ikke ble det noe kakebaking heller- og enda mindre vasking... Det ble bare enda mere rot og enda mere å vaske...
Sååå i dag har det vært bakemaraton! Jeg har bakt ferdig kransekakebitene hvis mandler ble skålda allerede lørdag. Det har blitt sjokoladekake og sjokoladekuler. Og endatil har jeg lagd sånne typiske småkaker med mandler, sjokolade og appelsinskrell (og uten smør, men med margarin- det går jo helt fint! Hvem hadde vel trudd dét, etter all hyling og skriving om smørkrise??). Hvis vi teller med vaniljehorna som ligger i frysern, begynner dette å nærme seg sju slag, riktignok ikke de rette sju slaga, men det er vel strengt tatt få som bryr seg om goro og sandkaker lell?
Det er fortsatt mye at av efta´n, så nå blir det skitur med hunder og hodelykt! Og kanskje litt lyn-rydding etter middag- hvem vet?!

PS: Jeg bør vel kunne telle med pepperkakene fra forrige innlegg også? Og med planer om å lage julekake med rosiner i på fredag, åssen ligger jeg an med bakinga da??!!

Pokker óg...

2011-12-19T08:50:00.005+01:00

der forsvant fjerde søndagen i advent, og vi har ikke en gang tent det første lyset enda! Sterk i trua kjøpte jeg fire fine lilla lys og planta de støtt i staken, og sida har de i grunnen stått der. Helt urørt av menneskehender og uberørt av advent. Ja, ja; så har vi det klar til neste år da! Det vil med andre ord si at om en to-ukers-tid er jeg ikke sent ute lenger, men faktisk av de første som har årets andventstake klar!! Dessuten mener jeg det taler til min fordel at jeg raskt oppdaget at pæra hadde gått i stjerna i vinduet, og fikk satt inn en av som fortsatt virka i seksjonen, så vi er tross alt delvis opplyst!
Om ikke dét skulle være nok til å imponere: jeg er ferdig med pepperkakebakinga også! Ikke bare for denne gang, men for flere år frammover til og med!
I anledning fotoseansen, satte jeg et stemningsfullt bilde av en søt hare i bakgrunnen, så da er vel julestemninga på plass, tenker jeg!! Og fortsatt er det fem dager igjen til jul..

Himmelsk # 63

2011-12-16T00:38:00.000+01:00

Det er fredag igjen, og ny runde med himmelske bilder hos Petunia. Jeg klinker til med et par bilder til fra forrige helg! Det eneste som skiller disse to bildene, er to-tre minutter og litt zoom...

Livet er ikke det verste man har...
Også ønsker jeg alle ei førjulshelg uten så altfor mye stress og kav; slapp av; det blir jul uansett!

Polvotter

2011-12-14T16:03:00.001+01:00

Det er 14.desember, og egentlig var tanken å skrive litt om Amundsen og Sydpolen og om "erobringa" virkelig er noe som bør feires. Jeg lar det ligge, og følger oppfordringa til Bare lille Elin om å lage et blogginnleg om votter i stedet!

Noen av vottene jeg har strikka har jeg blitt umåtelig fornøyd med. De har jeg som regel funnet fine oppskrifter til. Andre har jeg sett IRL, og ublygt kopiert etter hukommelsen. Så har vi et par som knapt nok egner seg til ved-bæring: et par jeg har strikka litt på lykke og fromme, og som endte opp med fasong som loffene til en sel.

Jeg så engang noen votter som ligna på disse rosa og kvite, men de var strikka med supertynt garn og tynne pinner, det passer meg dårlig..Etter litt modifisering, vart resultatet ganske bra, og det har blitt flere fargevarianter av disse, for de er både morsomme å strikke og gode å bruke!

Akkurat nå har jeg disse på pinnene. Igjen et litt modifisert mønster. Det skal egentlig være slike lange votter med flere mønsterborder oppover armene, men det er jo upraktisk da; det må jo være vrangbord rundt håndledda så de henger på! Fikst med garn som skifter farge- så slipper man å feste så altfor mange løse tråde til slutt.. Hvis jeg tar meg på tak, kan de til og med bli ferdige i kveld!

Og hvor er så polvottene fra overskrifta? Joda, de er her de også! Ligger i skapet, usjarmerende, kjedelige og kjent for de fleste, så de gidder jeg ikke å vise fram!

Fantastisk perfekt adventhelg!

2011-12-11T19:05:00.001+01:00

Denne helga har Gutta fra Kalkutta hatt fri, og da ble det elgjakt. Klarvær i desember betyr at det blir kaldt, hvis du tilsetter litt vind, blir det enda kaldere. Hvis du da setter deg på elgpost, betyr det at du skal sitte høggande rolig. I time etter time. Til jul ønsker jeg meg sko med varmekabler...

Likevel; helga kunne ikke vært bedre! Jeg kan ikke fatte og begripe hva de mener, alle de som sier de hater vinter- eneste forklaringa må være at de ikke er ute!? Det går da ikke an å ikke like dette?

Soloppgang

Til venstre da vi kom opp: verdens flotteste soloppgang, samtidig til høyre: månen er på vei ned- seks timer senere var den tilbake...

Månen på vei ned

Vel ute på første post: vintersola gjør alt den kan for å gi litt varme. Jeg syntes jeg kunne kjenne det, om enn bare bittelitt da jeg konsentrerte meg og kjente ekstra godt etter..

Og krona på verket: jeg så fem elger ( de andre så til og med fler!) Dette er to av dem, ei ku med kalv. Og alle sammen lever i beste velgående- og gleder seg kanskje til en ny dag, med frisk temperatur, vintersol og nydelig lys.

Snø og sånn

2011-12-10T08:28:00.004+01:00

Endelig fikk vi snø- og skiføre! Hu-hei!!!

Og det er stappmørk allerede tidlig på efta´n- i dag kan det faktisk være en fordel! Månen er sånn cirka full, men mellom klokka tre og fire (15 og 16) blir den borte i skyggen av jorda- dvs FULL MÅNEFORMØRKELSE!!! Følg med! Følg med!!
Og for all del: kryss fingra for klarvær ;o)

Klikk her for å besøke Knut-Jørgen; han vet alt om sånt no´

Blåtimen ER magisk!

2011-12-07T19:56:00.002+01:00

Bare sjå her:
Vi var en snartur opp på fjellet i dag, og da blåtimen kom skjedde det noe som både var magisk og mystisk. Heldigvis hadde jeg med kamera, og sjøl om det vart mørkt etterhvart, er det dokumentert:
Et fjell kom:

Og gikk:

Hvis ikke dét er magi, da vet ikke jeg!!

For ordens skyld: Dette er ikke triksa med på noen måte! Har bare klipt vekk svart himmel og jord.. Bildene kan klikkes på for å bli større ;)

Det har blitt torsdag, jeg tar en snarvei til HIMMELS-K, og linker dette til Petunia; håper det går bra!!

Creepy

2011-12-05T13:41:00.000+01:00

På tide med litt film, kanskje? Dette er ikke for sarte sjeler, bare så det er sagt...
Snurr film!

Snømann, give-away og kalender...

2011-12-01T08:21:00.001+01:00

Første desember! Det betyr at det er på høy tid å vise fram årets adventskalender! Og ettersom vi er inne i selve vær-snill-og-del-med-andre-måneden, tenkte jeg at det kunne feires med en aldri så liten give-away her på bloggen. Dessuten ser jeg at andre også har begynt å etterlyse vinter og snø- velkommen etter alle sammen- så da kan jeg samtidig opplyse at den halvannen centimetern med snø vi hadde, har sporløst forsvunnet. Det er ikke en smule igjen, og hvis dette ikke retter seg i løpet av en tre ukers tid, blir jeg kanskje nødt til å skrape rimet av veggene i frysern.!

Nuvel, tilbake til det dette egentlig skal handle om; kalender, give-away og snømann. Det kan nemlig kombineres! Jeg hadde først tenkt å gi hovedpremien skulle være femti meter maskeringsteip (nesten helt som ny; brukt kun én gang) og et halvt spann med maling trøstepremien, men så ble det noe krøll underveis, og plutselig hadde denne begynt å ta form:

Det eneste jeg trengte å gjøre, var å sette på en ullsokk med julerød rysjekant som lue, feste noen knapper på strategiske plasser, tapetkniv og skrutrekker til armer og magnetringen fra kalendern som munn: voilá!
Tre ønsker på en gang- det er ikke mulig? Å joda; Nød lærer nøgen mø at spinne!

Alt du trenger å gjøre for å bli med i denne trekningen, er å legge igjen en kommentar under dette innlegget, synge sangen om snømannen Kalle mens du hopper baklengs på en fot, gjette hvor mange knapper det er igjen i knappekoppen pluss at du må lage et illustrert innlegg om den søteste, rarest, største eller skumleste snømannen du selv har laget. Ett lodd for hvert gjennomført punkt.

Trekning blir ved første skikkelige snøfall!

Lykke til!!

PS. Hvis noen faktisk lurer, så: nei; det er ingen julekalender her i huset. Ingen pent innpakkede små overraskelser som skal lokke en tidlig opp om mårran, ikke en eneste liten sjokoladebit, ikke noe så enkelt som en sånn flax-kalender, ikke engang et lite lys med nedovertall for hvar dag. Så da blir det kanskje ikke jul heller??

PPS. Her fant jeg en løsning på problemet med å telle ned til jul! Hurra da kommer kanskje nissen likevel!!! Ohh- lykke...

De sa vi ikke kunne gjøre det-

2011-11-28T23:56:00.000+01:00

Ikke altfor mye, kanskje..

-så da er det jo klart vi måtte prøve!
Og det gikk fint, det! Kanskje ikke over forventning bra, men det ble verken materielle eller person-skader.

Hu-hei! Unna vei!!

Vi noterer oss for at sesongens første skitur (2,5 km...) er gjennomført; og legger til at det ville vært en fordel om det kom litt mer snø til neste tur ;o)

Ps. Nye riper i gamle og fra før godt oppskrapa ski, klassifiseres ikke som materielle skader.

Berømtheter og beklagelser

2011-11-27T20:11:00.000+01:00

Det hele kom litt ut av kontroll, kan man si. Jeg hadde planlagt litt god gammeldags snøføyke. Gjøre det litt fint og stemningsfullt til advent, liksom..

Som en kjent filosof har sagt: alt var timet og tilrettelagt. Jeg vet ikke helt hva som skjedde eller når det gikk galt, men plutselig hadde jeg ikke kontroll i det hele tatt! Når jeg ser nyhetsoverskriftene på nettet i dag, blir jeg litt... hva skal jeg si? Bekymret? Hva er det jeg har stelt i stand?? Jeg har ~~litt~~ en sterk dagen-derpå-følelse som sikkert kan sammenlignes med å våkne et fremmed sted etter ei helg på fylla og ikke huske noe som helst... Oioioi...
Berit flyttet kampesteiner i natt.
Berit raserte Værøy.
Berit herjet med telenettet.
Berit stanset Kong Harald.
Stein fikk rorbuene sine knust av Berit.
Berit fyllte danseplattingen i Folkeparken.
Berit gir nordsjøarbeidere fri.
Berit har gjort skade for flere millioner.
Ingen liv gått tapt som følge av Berit. (Takk og lov!!!)

Og alt dette i løpet av ei natt, altså.. Jeg har følt meg litt som Magica fra Tryll. Hun har også hatt en del storslåtte planer med trylling og magi som viktige ingredienser- planer som mildt sagt har tatt litt av... Når man tenker litt på det, så er det vel til og med sånn at hun/ jeg pleier å miste kontrollen når hun/ jeg har trylling på tapeten?!

Heretter skal jeg prøve å leve litt mer som Madam Mim. Også hun en dame med utsvevende magiske krefter, men i motsetning til Magica, bruker hun oftest evnene sine til å hjelpe sine medmennesker- pluss at hun gjør andre noen uskyldige pek av og til! Klarer jeg å følge opp dette, risikerer jeg vel at berømmelsen bare blir kortvarig, men det får heller være; noen vil nok huske meg, og jeg kan jo ikke fortsette å sette liv og helse på spill for helt uskyldige- det går bare ikke!!

Her hadde jeg tenkt å komme med en uforbeholden beklagelse; jeg skulle på tro og ære love at jeg aldri skulle sette i gang noe lignende, legge meg paddeflat og i det hele tatt.

Før jeg kom så langt, kan dere gjette hva som skjedde?? Jo; den snøføyka jeg hadde planlagt kom faktisk! Akkurat den første søndagen i advent, helt som tenkt og bestillt! Nydelig!
Det jeg lurer på nå, er hvem som skal gi hvem en beklagelse? Og eventuelt for hva da?? Skal jeg be om unnskyldning for at den stemningsskapende snøen kom helt i rett tid? Eller er det noen andre som ydmykt bør be meg om unnskyldning for ubegrunnede anklager og for at jeg har blitt hengt ut som hensynsløs pøbel og vandal i absolutt alle medier? Det er klart at berømmelse har sin pris, men dette har rett og slett ikke vært lett, skal jeg si dere!

Likevel; det er jo snart jul, og i forsoningens gode ånd, tenner vi et lys i kveld og vi tenner det for glede. Det står og skinner for seg selv, og oss som er til stede!

Furie i farta!

2011-11-24T22:44:00.002+01:00

Det er nesten så jeg har vært på værmeldinga-sjekk her:

Nå kommer ekstremværet BERIT!

Nå ser det desverre ut til at jeg ikke har fått med meg noe særlig snø, men desto mere regn. Dette var verken det jeg hadde planlagt eller ønsket meg; det var jo dette som liksom skulle bli glansnummeret mitt på værfronten i år...

Så får jeg heller vise fram bilder fra dagens fjelltur! Vi gikk innover Fampveien, før vi tok av og gikk over og bak Stripfjellet for å sjå etter ren. Det eneste vi så var fire ryper (som ikke trykte) og en elg.

1 mnd til jul, og ca fem millimeter med snø...

Daga er korte, og man kommer ikke langt før det skumrer; det vart mørkt før vi kom til bilen denne gangen også ;)

Besøk Petunia for å sjå flere himmelske bilder!

Glassert

2011-11-20T11:40:00.001+01:00

I natt ble verden glassert!

Bakken var spekt, og det regna godt.

Da vart det slik:

Vurderer å la sommerfuglprinsessa få flytte inn nå.

Og lyden? Som millioner av små bjeller da man gikk!!

-1+1=0

2011-11-19T20:55:00.002+01:00

Det er ikke lett å være fuglevenn. Her spar vi ut solsikkefrø og henger opp talg, snakrer fuglehus og gjør så godt vi kan for å hjelpe den som liten er. Det sier Enja at man skal være, nemlig! I løpet av to dager nå, har to flaggspetter flydd rett i stuevinduet. Den første dro rett til de evige jaktmarker, den andre klarte seg, om enn med et nødskrik; til og begynne med lå den besvimt på bakken, så blunka den litt før den til slutt fløy vekk. Tidligere i høst/ vinter har to dompap-hanner satt livet til i møtet med den ruta- og JA! Det henger fugleskremsler der; to cd´er som snurrer og blinker. Jeg trur det er umulig å gardere seg mot at slike ulykker skal skje når det er opptil førti fugler samla i ett tre/ på én foringsplass...

For å bøte på skaden, har jeg sydd ei ugle i dag. Ugler er fortsatt ganske trendy, og når den atpåtil er hengt opp med tape rett på veggen, da tør jeg påstå at vi nærmer oss de kule. Når vi får tak i litt vatt, blir dette enda ei julegave, og dermed er fire klare!

Forresten: dere aner ikke for et smell det blir når en hakkespett flyr i ruta... Jeg bare nevner det.

Hva er det med håndverkere?

2011-11-15T21:15:00.003+01:00

Ved sida av bruktbilselgere og folk i forsikringsbransjen, er håndverkere sannsynligvis den yrkesgruppa med det dårligste rykte; de holder ikke avtaler, de jobber svart, de slurver, de fører timelister med gaffel, de snoker rundt hvis de får muligheten og i det hele tatt...
Den murmalinga på stua har balla på seg. Det ble bråbestemt at gardinbrett og vinduer skulle males- og det burde gjøres før gulvslipern skulle komme mandag, så nå har det vært en storstilt aksjon med hastemaling her. Avtalen var nemlig at gulvet skulle være slipt og ferdig lakka i løpet av torsdag, slik at vi kunne spa fram møbler, tv og denslags på fredag.
Timeplanen sprakk allerede i går. Han skulle komme "i femtida". Da ingen gulvsliper hadde dukket opp klokka seks, ringte vi; men joda! Han hadde da tenkt å komme en tur!!! Det var bare det at han skulle på fotballtrening, så han rakk bare å jobbe en times tid... Og da han kom, innrømte han faktisk at han hadde glømt hele greia!! Og han skulle prøve å komme tidligere i dag. Han har altså begynt. Så vidt.

Personen på bildet har ingenting med historien å gjøre.

Sååå... da klokka var kvart på åtte (19.45) i kveld, ringte Thore på nytt... Som forventa var det ingen som tok telefonen. Det rare var at han ringte tilbake!! Og sa at han akkurat hadde tenkt å ringe, men T. kom ham akkurat i forkjøpet; han hadde nemlig fått et gruslass som han måtte ha utover på gårdsplassen, sååå... han rakk nok ikke å komme i dag. Men!! I mårra skulle han helt sikkert komme...
I en artikkel i Aftenposten hevdes det at så mange som sju av ti har dårlige erfaringer med håndverkere. Når det gjelder så mange kan man jo begynne å lure; er det et eget fag de har på håndverkerskolene? Slik sniker du til deg mest mulig med minst mulig innsats! Eller kanskje kurset rett og slett heter: Hvordan ergre flest mulig, hvordan bryte avtaler med stil. Har de ikke hørt det gamle ordet yrkesstolthet?
Jeg skjønner at vi bestandig vil ha lurendreiere og unnasluntrere, men hva i alle dager tenkte Hatting på da de kalte rundstykkene sine håndværkere?? Kanskje det betyr noe helt annet på dansk? Ikke vet jeg, men jeg tar i hvertfall ikke sjansen på å prøve disse hvis det kommer folk og vi for eksempel skal servere elggryte med salat og rundstykker til; plutselig kan brødkurven være tom, og vertinna må stotrende prøve å forklare at; de dukker nok opp igjen- kanskje på mandag. Eller tirsdag. Eller onsdag..
Man kan forresten google upålitelige håndverkere, å få opp 4500 resultater...

Korte dager

2011-11-14T21:06:00.001+01:00

og lange kvelder..

Midt i november og fortsatt ikke noe snø, så da får vi gå på bena, da. Søndag gikk vi over Tittelsjøfjellet, rundt sjøen og til Westgaardsætra. Fin tur vi ikke har gått før.

Alt er helt stille i fjellet nå. Det eneste vi så av liv, var ei rauskjor da vi kom fram til sætra. Ellers ikke en lyd. Ikke en bevegelse.

Bare vente på snøen. Så vår og nytt liv!

Mandagstema denne uka er mørketid- ikke det vanskeligeste å forevige i disse dager! Her gjør fortsatt skodda sitt til at vi surrer rundt i halvmørket stort sett hver dag, hele dagen. Ikke så verst i går og i dag, men skal en sjå lyset, må man altså opp i høyden ;o)

Avlyst??!!

2011-11-12T10:42:00.001+01:00

Du vet det er vinter når snømannen har snødd ned.

Nå har vi kunnet forlyste oss med jul, juleforberedelse og juleforventninger i lang tid allerede. Sjøl har jeg strikka sånn cirka tre julegaver, men nå kommer jeg liksom ikke videre. Det mangler noe helt essensielt og veldig viktig nemlig! Jeg er inne på yr.no opptil flere ganger hver dag, og sjekker værutsiktene både på fjellet og her nede i bygda. Og det hjelper absolutt ingenting. Den kommende tidagersperioden skal det bare være opphold, opphold og opphold- ikke et snøfnugg i sikte. Torsdag hadde jeg grusomme abstinenser, og i desperasjon leste jeg til og med et intervju med en værprofet som pleier å spå sesongværet utifra mønsteret i abborfinner. Nå som det ikke var pilkeis, måtte han ty til et nytt værtegn: blod i elgsporene! Jeg er ikke helt overbevist om at dette er vitenskaplig og til å stole på, men han så heller ikke noe snø med det første. Han mente likevel vi kunne forvente ei kald julehelg. Mmhm... det skal ikke overraske meg; normalt skulle vi hatt vinter en måned nå, og hittil har det bare været varmegrader, regn og tåke, så ja! Om en fem-seks ukers tid blir det sikkert/ kanskje kaldt. Trenger ikke være rare spåmann for å gjette det.
Jeg har lagt merke til at det ikke har vært ei eneste rognebær å sjå i hele høst, og det var jo et sikkert tegn på at det kunne bli mye snø. Så dukka det opp noen som hardnakka påstod at; neida! Det er omvendt! Altså lite rognebær= lite snø, så hva skal man tro? Jeg har uansett kunngjort at jeg ikke akter å vente til etter jul med å ta sesongens første skitur; blir det nødvendig får vi ta med oss hunder og utstyr å kjøre dit snøen er. Så kan de som synes dette er en perfekt og lettvind høst/ vinter seg til vår og sommer, mai, juni, juli og august; det blir sikkert både kaldt nok og nok nedbør da!

-Og ski!!

Forbigått i stillhet

2011-11-11T12:39:00.000+01:00

Hva hadde jeg egentlig ventet?

Engler og basuner?

Storslått markering?

Fyrverkeri?

At tåka skulle letne?

Alle flagg til topps?

Kakefest?

Jeg hadde vel egentlig ikke trudd at det skulle skje det helt store, men man kunne jo alltids håpe?

Det heter seg jo at håpet begynner der trua slutter, så jeg hadde vel kanskje sett for meg litt stjernestøv, hverdagsmagi, et lite blaff av noe.

Men neida. Ikke så mye som en liten sjelving, så var øyeblikket over.

Klokka 11.11.11, den 11.11 2011, ble forbigått i stillhet.

Skal man gå for noe spektakulært, får man nok heller sette opp denne boka på ønskeliste til jul!
Klikk på bildet så ser du eksempler ;o)

Tur til Årslisætra

2011-11-11T00:20:00.001+01:00

I går var vi på tur opp til Årslisætra, der har vi ikke vært sida i fjor. Det viste seg at flommen som var i pinsen hadde tatt med seg stien, så det ble å kave seg fram over atgrodde hogstflater og gjennom svarte granskogen. Men hund i belte og strikk... Det blir fort litt kaos og stress, men da er det bare å trekke pusten djupt, puste med magen og late som at alt er i sin skjønneste orden ;o)
Man skulle kanskje tru at naturen bare var grå og trist når alle trær er nakne og alt som visne kan har gjort akkurat dét, men heldgvis er det ikke slik, man må bare se med litt andre briller!

Det ser ut da som det er kulde på gang på bilde under her? Det går den veien nå, og jeg gleder meg til det blir skiføre! I mens kan man klikke seg inn til Petunia for å nyte himmelske bilder i fleng!

Du bør ikke stikke

2011-11-08T23:23:00.001+01:00

nesa di borti

ting du ikke har noe med!

Demokrati og tomme ord.

2011-11-07T11:11:00.002+01:00

Jeg har blitt inspirert til å skrive litt om tomme ord. Ord som ikke betyr noe som helst, kanskje aller minst for de som bruker dem.Vi hadde for ei stund sida lokalvalg, og det hevdes at vi i Norge har demokrati. Jeg vet ikke, jeg, men jeg har heldigvis ei fremmedordbok fra 1957. Der står det å lese:

Demokrati, et, folkestyre; styreform som gjennom stemmeretten gir det brede folk avgjørende politisk innflytelse; politisk styresett som hevder åndsfrihet, respekt for mindretallets rett og toleranse overfor andres meninger; stat med demokratisk styreform, demoktatisk parti.

Ikke helt det samme som vi har blitt sittende igjen med her i bygda. Dette er tallenes klare tale:

Arbeiderpartiet: 43,2 % (9 representanter)
Bygdelista: 20,5% (4 nikkedokker)
Høyre: 13,2 % (3 dirigenter)
Senterpartiet: 9,2 % (2 bønder)
Venstre: 6,7 % (1 representant)
FrP: 4 % (1 danske)
Sosialistisk Venstreparti: 3,1 % (1 som sitter på gjerdet)

Det som ikke var fullt så klart, var at Ap ikke skulle være med å styre skuta. Enda mer forvirrende var det at bøndene skulle smykke seg med ordførertittelen. Og om ikke det var nok, så kom varaordføreren seilende inn fra Venstre- som så vidt klarte å stille liste, etter at de hadde annonsert etter ordførerkandidat i lokalavisa uka før fristen gikk ut for å få godkjent valgliste. Herre min hatt! jeg håper nesten at de kjører hele konsernet ad undas. I det minste håper jeg velgerne klarer å huske at valget 2011 bare ble spill og hestehandel. Jeg tviler på at 1485 personer gikk til stemmeurna fordi de syntes det var morsomt å være med å spille svarteper uten å få vite reglene før etter at spillet var over.

Natron

Det morsomme nå, er at alle i det nye kommunestyret har fått vist seg fram i avisa, med alder, bosted, bilde- og ikke minst min hjertesak. Der er de fleste fryktelig enige om at det som ligger deres hjerte nærmest, det er NÆRINGSUTVIKLING!! Tja.. Jeg vet ikke hva dette ordet betyr eller innebærer heller, men det er mulig det kommer nye, gode kostholdsråd, eller kanskje et fint, lite hefte med enkle, raske og sunne middagsoppskrifter- kanskje med innkjøpsliste bakerst for lettvindthets skyld? Denne gangen gir desverre ikke ordboka noe hjelp. Den hopper rett fra

nystagmus, gr., nervesykdom i øyet.

til

Nøytron
nøytron, et, en, lat., elektrisk nøytral partikkel som ved visse bestrålinger utslynges fra atomkjernen av noen av de lettere elementer.

Jeg vet ikke om det kan være et tegn, jeg?

Folk flest

2011-11-03T21:29:00.000+01:00

Nordmenn er verdensmestere i å pusse opp. Det er visstnok fordi vi er så mye hjemme, og fordi det er så kaldt her at vi for det meste må holde oss inne. Da er det vel trolig slik da, at folk flest liker å fornye interiøret. Vi som ikke er med i dette store flertallet, og istedet for å sparkle og male heller ligger på sofaen med ei bok, vi venter til halve golvet er blast, ripete og ispedd en del sprekker, mens den andre halvdelen av golvet er gjemt undet et blast, slitt teppe. Vi venter til det er oppbrukt.

Men nå er vi i gang her! Vi trudde vi hadde ganske kvitt tak, men det var før vi begynte å sjå nærmere på det. Da viste det seg at det var mer grå-grønt enn kvitt. Og taklistene- de vil jeg ikke prøve å beskrive engang.. Jeg nøyer meg med å si at den opprinnelige fargen nok har latt seg prege av tidens tann. Nå begynner det å lysne!

Det som står at nå, er omtrent.. tjue liter maling og omtrent fireganger så mange timer med kosten for å få den jæ..a muren lys! Phu.. jeg får ta en tur på biblioteket for å låne ei lydbok eller tre :)

Korte ben og brei over rumpa

2011-10-30T21:03:00.000+01:00

Nå har jeg lagt opp ikke mindre enn seks bukser. Og nei; jeg har verken vært på salg eller shopping, jeg har bare blitt fryktelig lei av for lange bukser. Det er jo ikke stilig med brett, uansett om du bretter innover eller utover. Jeg har bestandig vært nødt til å legge nye bukser. Uten unntak. Det jeg har lagt merke til på mine sjeldne handlerunder (som jeg oftest har blitt utkommandert på), er at det finnes bukser med ekstra lengde. De er nok beregna for de ekstremt lange og/ eller de anorektisk tynne. Der jeg kjøpte bukse sist (stretchkvalitet som nå er lagt opp ca åtte centimeter), hadde de til og med utvalgte typer med ekstra korte ben!! De var også for lange til meg.
Når man sitter slik å putler med målbånd, knappenåler og sprettekniv, har man tid til å la tankene fly. Jeg har da naturlig nok tenkt litt på bukser og kroppsfasong. Eller ikke hele kroppsfasongen, mest partiet fra navlen og ned. Der trur jeg ikke at jeg er helt etter skjema, gitt... Eller, det er vel egentlig ikke noe jeg trur, jeg er vel nærmest helt sikker på det.
I tillegg: Når jeg har lagt opp disse seks buksene, har jeg klatra opp og ned av en kjøkkenstol for anledningen strategisk plassert foran speilet på badet. Jeg har derfor studert omtalte parti nøye. Fra flere vinkler, med og uten håndspeil. Det har ikke gitt meg noe klart og entydig svar på om det er bena som er for korte, eller rumpa som er for brei! Kan hende bena er litt for korte, og rumpa litt for brei? Bena altfor korte og rumpa en anelse stor? Det er ikke sikkert jeg vil ha noe svar på disse grubleriene.
Likevel: kanskje andre vil ha en superenkel løsning på "problemet"? Det er klart for (Ta-daa! Trommevirvel!!!):

Husmortips#2!

Jeg tenker ikke på lavkarbo eller ananaskur. Heller ikke personlig trener eller treningsopplegg a`la millitæret. Neida, det er enklere enn som så!
Kjøp den buksa som sitter best over rumpa og pass på at den er lang nok i bena. Det siste gjør seg som nevnt oftest helt av seg sjøl. Så kjører du buksa en runde i vaskemaskina og sjekker at du har sytråd og minst ei ekstra nål til symaskina. Mens du venter på at buksa skal tørke, kjøper du den ekstra nåla du ikke har husket å erstatte sida forrige gang du sydde, da tråden snurpa seg fast og du i uhemmet frustrasjon brukte makt for å få løs faanskapen, mens du vagt hørte stemmen til din gamle håndarbeidslærerinne messe Du må bare lirke, det nytter ikke å dra.. Nu vel. Når alle effekter er på plass, går du inn HER! Det blir utrolig bra! Er du nøye vises det knapt på buksa at den er lagt opp- hvem er det vel som studerer buksa helt der nede ved Moder Jord? Ikke de lange og tynne i hverfall, og vi andre, vi med litt korte ben og litt brei... Ja vi; vi vil bare være stumme av beundring over at noen har funnet ei bukse som sitter fint over rumpa samtidig som den har passe lange ben ;)

Bortsett fra stabelen med bukser med passe benlengde, fant jeg illustrasjonene på denne bloggen, etter at jeg gugla korte ben... Den har vært litt ute av drift i det siste, men sjekk innlegget i linken likevel! Det er relevant for saken ;)

Favorittdikt på en torsdag

2011-10-27T21:41:00.000+02:00

No ser eg atter slike fjell og dalar

som deim eg i min fyrste ungdom såg,

og same vind den heite panna svalar;

og gullet ligg på snjo som før det låg.

Det er eit barnemål som til meg talar,

og gjer meg tankefull, men endå fjåg.

Med ungdomsminne er den tala blanda:

det strøymer på meg så eg knapt kan anda.

Ja, livet strøymer mot meg som det strøymde,

når under snjo eg såg det grøne strå.

Eg drøymer no som før eg drøymde,

når slike fjell eg såg i lufti blå.

Eg gløymer dagens strid som før eg gløymde,

når eg mot kveld av sol eit glimt fekk sjå.

Eg finn meg vel eit hus som vil meg hysa,

når soli heim til notti vil meg lysa.

Alt er som før, men det er meir forklåra,

so dagens ljos meg synest meire bjart,

og det som beit og skar meg so det såra,

det gjere sjølve skuggen mindre svart;

sjølv det som til å synda tidt meg dåra,

sjølv det gjer harde fjellet mindre hardt.

Forsona koma atter gamle tankar:

det same hjarta er som eldre bankar.

Og kver ein stein eg som ein kjenning finner,

for slik var den eg flaug ikring som gut.

Som det var kjemper spør eg kven som vinner

av den og denne andre høge nut.

Alt minner meg; det minner og det minner,

til soli burt i snjoen sloknar ut.

Og inn i siste svevn meg ein gong huggar

dei gamle minna og dei gamle skuggar.

Ved Rondane

Aasmund Olavson Vinje

Ikke alle er klar over at dette kjente diktet faktisk har hele fire vers. Synd og skam, men når sangen synges, nøyer man seg nesten bestandig med bare de to første. Syns det er så flott, med de gamle ordene og bøyningene! En fryd for øret og en fryd for sjelen.

Bildet er fra turen vi hadde tidligere i uka. Og som alltid på en fredag (eller torsdag!!) er det himmelsk samling hos Petunia!

Tomhendt?

2011-10-26T11:39:00.001+02:00

Def: Uten noe, som ikke har med seg noe. Kom tomhendt hjem.
Da vi dro hjemmefra, lå skodda tjukk. Det var enda en dag med den tunge, tjukke havregrøten-som-aldri-letner-tåka. Havregrøten-som-aldri-forsvinner-tåka som gjør den flotte, gnistrende høsten med klar luft og krappe vingeslag til en dyster tur med våte sko i motmyr. Havregrøten-som-tar-knekken-på-turgleden-tåka...
LIkevel pakket vi oss inn i bilen sammen med Enja og Pippa; hvis det blir for ille, kan de jo kute litt på sætertrøa, de synes jo det er morsomt også..
Vi kjørte opp, men det ble bare enda verre. Vi kjørte litt videre, kanskje det gikk an å komme over tåka? Er det ikke litt lettere her, synes du?
Sannelig! Da det var igjen omtrent trettihøydemeter før Friisvegen bikket over mot andre sida av fjellet, kom vi over- så vidt! Skodda kom krypende etter oss, men Ok, vi spiller Pippsen, så får vi sjå hvor lenge det går..
Vi kappgikk litt med tåka, men det vart litt mer vind, og da vart resten av dagen slik:

Da vi kom til veien at, var sola borte, skodda var skikkelig kald og rå, det var blitt fire kuldegrader, vi hadde ikke så mye som sett ei rype, men tomhendt, dét vil jeg ikke påstå at jeg var etter denne dagen! Dette ble jo en bonusdag! En dag jeg i utgangspunkteti trudde skulle bli av de helt ordinære, de det går tretten av på dusinet, gav minner og opplevelser verdt å ta vare på...

Elgfall

2011-10-24T13:22:00.001+02:00

I går var jeg med på elgjakt igjen- men held fortsatt på at: elgjeger det er jeg ikke. Det er for sent på året, det er for kaldt og det skjer vanligvis veldig lite. Man får selvfølgelig god tid til å filosofere, men det kan man gjøre like godt innendørs, helt uten å forfryse bena sine.. Likevel; jeg ble med, satt på post, godt tilbakelent i en provisorisk lenestol!

Ingenting skjedde, Enja og Thore gikk et stort drev i fin vind, men desverre... Det var ikke igjen så mye av dagen, men vi fant ut at vi skulle flytte oss til en litt anna del av terrenget.
Nytt søk. Ny post. Og sannelig fikk jeg besøk av skogsarbeiderens beste venn; rauskjora- eller lavskrika, som det står i boka.

En vennlig og tillitsfull skapning, som hvis du tar du deg litt tid, og har noen smuler å by på, faktisk spiser av handa di! Jeg hadde ikke med meg mat ut i går, vissen røsslyng lot den seg ikke friste av- og hansken som den nappa i var visst heller ikke særlig fristende...

Litt misfornøyd med serveringa..

Mens jeg satt der fullt konsentrert om mine nye venner, kom Thore inn på jaktradioen: Vi er inne på en liten bringe... Hva synes du vi skal gjøre? En liten diskusjon for og imot, så smalt det. Ingen rekord elg, men en helt standard elgokse, slaktevekt 206 kilo og ni tagger. Det er veldig greit: det har ikke vært mye elg å sjå i høst, og det blir ikke verken varmere eller triveligere når vi snart bikker over på november- enn si desember!!


Liten hund, stor elg.

En søgmodig eldre bror,

2011-10-22T15:00:00.001+02:00

gammel matpakke,
flyvende heks,
hodeløs elg,
BH, pels og poter,
avsukring,
-og akutt pankreatitt.

Bilde fra denne bloggen, søkeord: sørgmodig gammel bror+ bilde. Kan man egentlig stole på Google?

Man kan gå inn på blogg-statistikken for å sjekke hva folk googlet på for å komme inn hit. Når jeg ser på de mest brukte søkeordene, er jeg litt i tvil om dette er en blogg som har livets rett. Eller er det folk der ute som er litt snåle?? Hvem kan finne på å lete etter en sørgmodig eldre bror på nettet? Og hvis man har forlagt matpakka slik at den begynner å bli gammel- er det sannsynlig at den ligger på data´n? Cola, kaffe og te kan havne i tastaturet, men ikke hele matpakker. Resten vil jeg ikke engang kommentere, bortsett fra det med pankreatitt. Det innlegget var absolutt alvorlig nok, og jeg la faktisk inn en kommentar der selv for å fortelle at det gikk bra med Mira den gangen, bare sånn for ordens skyld..

Søkeord: gammel matpakke+ bilde. Hmm.. hestepølse på den gamle matpakka- eller kanibalistiske hester??

Dette viser vel kanskje ikke anna enn at det finnes tre typer løgn: Løgn, forbanna løgn og statistikk!

Vasjera??

2011-10-21T17:58:00.001+02:00

Tja.. det kan man jo sagtens lure på.. Et anna like relevant spørsmål, er HVOR BLIR DET AV DAGENE?? Jeg vet som regel ikke hvor mye klokka er, jeg blander sammen dagene og snur kanskje litt rundt på døgnet, men så på utur som jordbærblomsten på bildet under, er jeg i hvertfall ikke!! Når snøen begynner å legge seg, er desverre toget gått for markjordbæra.

GOD HELG!!

Så bra!!

2011-10-14T21:24:00.003+02:00

Bilder fra fredag fjortende; en fin dag!
En helt vanlig fin dag, til og med!

Jeg er SÅÅ heldig!!!

Kan vel snart finne fram de ordentlige frøautomatene nå?

Pippa har stand!!!

Så datt den første rypa! Ikke dagens første, men Pippas ALLER første!! Stolt far, og overraska hund :)

Nydelig eftashimmel

Fløyelsblå kveldshimmel.

Da var dagen så godt som over. Litt lesing i sofakroken nå, før det blir dyna..

God helg!

Petunia har som alltid mere himmel på lager!

TTT og Den sterkestes rett

2011-10-12T10:16:00.001+02:00

Tida flyr når man er i godt selskap sies det! Det sies også at ting tar tid... Det har allerede gått et år sida disse opptakene ble gjort, og først nå har jeg tatt meg på tak og fått de over på Mac´en.

Skal man filme villrein- eller i det hele tatt komme nær dem, er første bud å passe seg for vinden. Får de været av deg, forsvinner de før du rekker å si "vent litt, da!". Så får det heller være at du får sola rett i mot, og at fargene på filmen blir litt... solbleket...!

Uansett: det var en utrolig spennende opplevelse!

Vær så god;

snurr film!

Hvis du klikker på YouTube-knappen, trur jeg det skal gå an å sjå filmen i litt større format. Og husk å skru opp lyden ;)

Husmortips#1

2011-10-10T00:36:00.002+02:00

Jeg har kalt dette innlegget Husmortips#1, hvilket betyr at jeg er åpen for at det kan komme flere tips etterhvert. Foreløpig har jeg ingen klare, men jeg har trua på at jeg kan finne på noen litt lure tips- særlig hvis jeg tenker meg om. Jeg har også trua på at Thore vil sette pris på at jeg samler- og offentliggjør disse tipsene- særlig hvis de er litt lure- og enda mer hvis jeg følger disse lure tipsene sjøl.
Første tipsgjelder støvsugeren; min favoritt når det kommer til rengjøring!
La meg herved presentere (trommevirvel a´la sirkus.....):

Husmortips#1:
Hvis du har en støvsuger som begynner å dra litt mye på årene og litt mindre på smuler og støv, og du vurderer om du kanskje må kjøpe ny, kan du først forsøke følgende:
Prøv å trykke på forskjellige plasser, eventuelt dra forsiktig hvis du finner noen små deler- ofte øverst på støvsugeren. Dette kan nemlig være en utløser som åpner ei luke. Under den luka kan det godt være at du finner noe som ligner på en oppblåst fotball. Mest sannsynlig er det ingen fotball du har funnet, men en utskiftbar pose! Hvis du tar ut den, og setter inn den andre posen som fulgte med da støvsugern var ny, og som du kanskje trudde var med fordi det var en liten feilpakking; ja da har du så godt som en helt flunka ny støvsuger!

Hvis du finner en slik en, har du ventet lenge nok før du byttet pose.

Pengene du har spart på dette tipset, kan du bruke til noe anna, gjerne morsommere enn støvsuger ;)

Himmelsk månesyke?

2011-10-06T23:45:00.001+02:00

Alle har vel hørt at varulvene er spesielt aktive - og gale! når det er fullmåne? Og at det er ekstra mange tilfeller av vold og krimminalitet når månen er full? At mange sover dårligere og at det er ekstra mange viltpåkjørsler da?
Det er jo ikke sikkert absolutt alt dette stemmer, men visste du at man ikke trenger en stor stjernekikkert for å studere himmel-legemene litt ekstra?

Bilde tatt fra vinduskarmen, med litt krølla alufolie som "stativ"..

Med en helt alminnelig håndkikkert, kan man for eksempel sjå at det er kratere på månen! Dette er lettest når månen er ne eller ny, ikke full. Og når det er kaldt nok (om vinteren) kan man sjå at stjernene blinker i forskjellige farger! Man trenger ikke vente på måneformørkelsen 9.november for å la seg forhekse, det er bare å kle litt ekstra på seg og gå ut når det har blitt mørkt, en kveld eller natt uten skyer.

På elgpost, en liten måneflik før det ble iskaldt og stappmørkt i går.

Akkurat nå kan man også sjå en supernova på kveldshimmelen- gjerne med kikkert det også, men man ser den uten også. Den som vil lese mer om himmelfenomener og holde seg oppdatert, kan gå inn på denne sida. Og den som vil sjå flere bilder, kan gå inn her!

Det går forresten an å klikke på bildene for å gjøre de større :)

Ut i naturen

2011-10-04T15:08:00.001+02:00

Ut i naturen er en tv-favoritt. Ikke så ofte vi husker på det, men når vi gjør det koser vi oss- og lærer gjerne litt nytt. Forrige tirsdag ble Pippa veldig fascinert av en måkeunge som angrep sitt eget speilbilde, men aller best var det at de hadde flere innslag om superfavoritten: LEMEN! He-he.. ho var til og med bak tv´n for å lete, og resten av kvelden var ho mer en vanlig opptatt av hva som kunne være bak i kroken der; et sted måtte de jo ha gjemt seg?! Alt må læres. Også at det som både ser og høres helt ekte ut, kanskje bare er juks og bedrag.

I dag har vi derimot vært ute i naturen in real, og ikke bare for fornøyelsens skyld. Vi har nemlig begynt å trene med belte, strikk og sæla- det er fortsatt den skisesongen vi venter på! Det føltes litt feil i helga da det var godt over tjue grader, men i dag var det mer høst i lufta, så da var det greit. Jeg lurer på om det egentlig går an å få en jakthund til å gå sånn noen lunde pent i bånd, eller om man bare må finne seg i at de drar? Hittil har jeg prøvd trikset med å stoppe med engang bikkja drar, snu og gå motsatt vei når bikkja drar og ikke minst- når jeg har blitt passe svett og andpusten; nappe i båndet og si GÅ BAK! Ingen av triksa funker spesielt bra, jeg er skikkelig lei, så nå blir det sæla og strikk fram til snøen kjem, så får vi heller prøve å finne noen nye gå-pent-i-bånd-triks senere. Gode råd mottas med takk :)

Riktig så flott ute i dag! Ingen høstfarger å spore, men det er likevel ingen tvil om at dette er et høstbilde? Noen som legger merke til hva som er rart her?? Det vises godt om du klikker på det så det blir større...

Thelma og jeg

2011-10-01T22:47:00.000+02:00

har vært på tur, i anledning høsten, det fine været og at det er nøyaktig tolv uker til julaften! Tenk det; bare tolv små uker!! Da kan man trygt begynne å tenke på hva man skal gjøre før den tid..

Resultatet av dagens utflukt er at årets første julegave bokstavlig talt er i boks.. Noen som ikke er de ivrigste skogtraverne skal få en toliter med tyttebær- og jeg tipper "gava" overleveres på forskudd, pent innpakket i julepapir og gullbånd allerede i mårra. Da er det jo tross alt mindre enn tolv uker til jul! HO-HO... (HO-HO kan gjerne leses med sånn amerikansk julenisse-stemme.)

Hvis man skal driste seg til å spå hva som blir årets trendfarger for jula, holder jeg en knapp på rødt og kvitt

Litt pek og jug kan umulig skade?

2011-09-29T20:59:00.006+02:00

- I hvertfall ikke hvis det gjør historien enda bedre? Og det bare er snakk om å legge på litt mot slutten, som litt ekstra krydder, liksom?..
Jeg nevnte at Ali hadde skutt ren, og takket ja til hjelp til å få de fram. Nå hadde han allerede ordna med kalven da vi kom tilbake fra Sollia, men bukken, den lå at i myra enda. Mens han holdt på med slaktinga, hadde han kommet på at kanskje det gikk an å lempe skrotten opp på en sykkel, og trille den fram til veien? Den lå jo ikke så langt fra turist-stien, og terrenget der er jo ganske flatt?? Sykkel ble raskt avslått, men kanskje trillebår hadde vært smart?? Hmm... som sagt, så gjort! Trillebår og stropper ble stua inn i bilen, og vel framme på parkeringa passa vi på at det ikke var folk eller biler i nærheten. Hadde noen sett at vi la i vei innover moen med trillebår, hadde de garantert ringt etter noen med kvite frakker -og store sprøyter!

Det viste seg at trillebår absolutt gjorde snusen- Ali gikk foran og dro, Thore gikk bak og dytta og styrte, mens jeg gikk ved sida av og pønska ut bare litt ugang.. Når det kjem til den slags er Thore min med sammensvorne. Dere ser på bildet hvordan Ali legger seg på og virkelig drar? Og dere kan tenke dere hva som skjer om Thore, i et passe bløtt myrhøl, held at båra- for plutselig å dytte den framover igjen? Og deretter stopper på nytt, og held at enda mer før han slipper opp igjen?? He-he...

Og hvis Ali virkelig hadde gått på snørra, la oss si for eksempel i ei tue eller en tørhæla (eller ei rotvelte eller stubbe som noen kaller det), og hvis vi måtte kjøre ham til legen i Ringebu, som naturligvis ville spør hva som hadde skjedd, og vi sa at han hadde blitt overkjørt av et reinsdyr i trillebår? Da kan det jo hande at de med de kvite frakkene og de store sprøytene som vi unngikk i første omgang fordi ingen så oss da vi gikk i vei med den bår, likevel ville komme og få sitt helt spesielle tilfelle å forske på.... Eller kanskje det kom en journalist fra GD, som ville intevjue den forulykkede og lage reportasje ? Etter noen dager og noen runder på bygda, hadde den reinen som drev villmannskjøring i trillebår minst kjørt i fylla, og kanskje den hadde rømt fra Svalbard så den kunne være smitta av rabies?? Og da hadde SNO kommet på banen, og de ville kanskje gå inn for at det måtte tas blodprøver av alle reinsdyr i hele Rondane- Sør, og kanskje i andre villreinområder også, for har de kommet seg fra Svalbard og hit, er det ikke godt i vite hvilke andre plasser de har vært? Og hva med de andre dyra som kunne blitt smitta? Rev? Kråke? Lemmen og mus? Feller?? Eller tenk på alle som måtte begynne å koke vatnet på grunn av smittefare! Til og med det de skulle pusse tenna i- noen ville kanskje gi f... i hele tannpussen, og utvikle tannråte, og tannlegene ville først få mye å gjøre, men etterhver når folk flest bare hadde gebiss, ville de bli arbeidsledige og begynne med omskolering, og da ville de kanskje bli snekkere for de kan tjene så mye svart og kanskje bygge seg hus i Thailand, men da ville nok de første snekkerne blitt forbanna, og kanskje de i vilt raseri kunne komme til å slå noen i hodet med en hammer, og da ville politiet få enda mer å gjøre og dermed enda mere overtid enn de allerede har, og hvem vet hva som ville skjedd da??

Og alt dette bare på grunn av ei lita trillebår...

Gutta på tur

2011-09-28T08:12:00.002+02:00

Da har jeg samla de effektene som skal til for å fortelle om turen vår til Sollia.
Thore hadde nesten bestemt seg for å dra til Sollia for å sjå etter ren, og jeg hadde lovt å komme etter hvis det ble kjøttbæring i løpet av dagen. Etter litt om og men på mårraskvisten, skar jeg igjennom, og vi dro nordover begge to, sammen med Enja og Pippa. Da vi kom fram og skulle gå innover mot Muføyet der rensdyra hadde samla seg, var vi ikke spesielt optimistiske; det var fullt med biler- ergo mange jegere- ergo nærmest umulig å komme innpå dyra. I tillegg var det forferdelig kaldt, bare noen få plussgrader og skikkelig sur vind. Dro på oss lue, votter, ekstra genser, stillongs pluss sekk og kikkert og la i vei.

Da vi hadde gått et stykke, møtte vi en kar fra Dokka. Han hadde jakta der i tjue år, og syntes heller ikke det var noe særlig når det vart så mye folk- eller ringebuinger som han sa. De var nok de verste.. Men fyren var skikkelig artig han! Hadde jo jakta der lenge, som sagt, og hadde historier som var gull verdt! Han fortalte på den breieste totendialekta om da han og´n Lars Gjerdingen hadde venta på ren i Dørmyrene, og dyr fra alle kanter hadde samla seg i Prestbuhøgda før dem kasta seg utover mot myrene: "Plutselig hadde vi dyr rundt oss øver alt! Det var tusenvis! Je var helt sekker på at vi kom tel å bli fløge ner, men da dom var rætt framma øss, skjente dom tel sies, og je sa åt´n Lars at fader hell! Åkkesom: om vi itte fekk no´ren, så var dætta jaggu ein opplevelse før livet!" Og om da han hadde møtt en "ta dom lokkale, som sa at det var æltfor langt å gå åt Friisvægen at og inn at mårran ætter; nei gåsta og legg borti skålen (vedskjulet) der, du! Og det gjorde je! Je la meg bortunder no´n issolasjonsmatter, og da je sto opp atte om mårran, gjekk je oppi skardet der og skjøt en rein før klokka var halv sju!" En skikkelig artig skrue- det eneste jeg angrer på, er at vi verken tok bilde av han eller fikk visst navnet hans. Nå har jeg skrevet ned historiene hans her, så har vi en bit av ham likevel :)

Vi møtte et par andre også, av det slaget man ikke gidder å skrive om... De er allerede glemt. Bortsett fra tre lemmen, endte turen med at vi snudde uten nærkontakt med dyr. Arnfinn ringte, og hadde skutt en kalv og en bukk utpå Myra, og takket ja til hjelp for å få dem fram.
Og det var da vi snudde at disse fem bukkene kom! Vi hadde gått et stykke tilbake mot bilen da de kom rett oppover mot oss. De vinklet litt til venstre, dermed fikk de ikke været av oss og passerte på kloss hold! De var for store til at vi kunne skyte, men jeg sier som han fra Dokka: Uansett er det et minne for livet!

Til sist, hvis noen er i tvil: Vi nærmer oss vinter. Ei snøbyge passerte da vi gikk innover, og fjella var kvite. I fjor kom det cirka tretti cm med snø 24. september, og til helga er det spådd snø i fjellet. Hvem vet: kanskje det blir skiføre snart?

Ferdig med 1. etappe

2011-09-26T01:11:00.000+02:00

Finnes det noe som heter sølvsopp? Kanskje det er en ny nyoppdagelse!?

Første etappe var rensjakta, som var ferdig i går. Eller ikke helt. Vi har elgjaktfelt på deler av det området hvor vi jakter ren, og kan dermed speide etter den siste bukken noen dager til. Ikke spesielt sannsynlig at den vil vise seg fram, men det er jo håp i hengende snøre.

I dag ble det ikke jakt i det hele tatt. I stedet pakket vi bilen for å ta en tur ned til bygda. Når klea er så møkkete at de omtrent står av seg sjøl, når matskapet er tomt, når alle gamle aviser er lest fillete, Ja da må man bare! Ikke så hyggelig at det gjør noe å komme hjem til kaldt og rått hus, døde stueplanter, døde fluer i vinduskarmene, overfull postkasse, overgrodd plen...

Mer Slappe-Lise enn flittiglise...

Har kjørt fire maskiner med klesvask, satt igang sjokktørking rundt ovnen og begynt å skrive handlelapp, så hvis Thore blir ferdig på jobb i rimelig tid i mårra, så er jeg klar for å dra opp igjen fortere enn svint!

Det eneste jeg ikke fikk med ned fra sætra, var kabelen til fotoapparatet. Hadde jo slettes ikke tenkt å skrive om klesvask og døde flittigliser, men vise fram storbukkene som kom rett forbi oss forrige dagen! Med litt flaks blir det riktig bra, bare jeg får samla kamera, kabel og mac´en på samme sted...

Den som lever får se!

Lange tanker

2011-09-22T00:08:00.001+02:00

Så sitter man der, igjen. Prøver å finne en noen lunde god sittestilling- ikke for god, da er det lett å sovne, og det er ikke bra. Man skal sitte stille, følge våkent med, lytte og være på vakt hvis noe skulle dukke opp.
Det er ikke ofte det gjør det, så man rekker å tenke lange tanker. Ikke bare hva man skal ha til middag, eller om man husket å ta brød opp fra frysern. Man rekker å lure på hvordan det kan være mulig og lovlig i et "demokrati" at det nest minste partiet får ordførern, og det aller minste får varaordførern. Man prøver å finne svar på hvorfor "friluftsmennesker" kaster fra seg søppel ute i naturen. Man kan telle fjorten flokker med kortnebbgås med stø kurs mot sør. Man kan håpe at lavskrika vil komme helt borttil, og kanskje smake på kjeksen som er med som motivator og nødproviant. Man kan kjenne at man er på rett plass, og at det virkelig er HER man skal være.
Så begynner det å blåse opp, det skumrer og man pakker sekken og går hjem. Uten å ha sett en ren, bortsett fra som ørsmå prikker i en kikkert. Og hjemme ser man at man faktisk husket å ta opp brød.

Kveldstur

2011-09-15T22:33:00.001+02:00

Aldri så gæli at det ikke er godt for noe.. Disse bildene tok jeg da jeg var ute med hunda på kveldstur. Av forskjellige grunner ble det ikke noe jakttur den dagen, formen og hummøret "så der", men en luftetur måtte jo de søte små få. Da vi kom opp til tjønnet, var det nesten helt vindstille, sola var i ferd med å gå ned- og jeg ble nesten litt andektig! Nydelig lys, og flotte speilinger i vatnet..
Man bør takke for slike opplevelser og legge dem trygt i den øverste hjerteskuffen. De kan være gode å hente fram på de litt dårligere dagene.

Forresten så feirer Petunia himmelsk jubileum denne uka- og dette er mitt bidrag :) flere kan du sjå her! Hipp-hipp!!

Petter Houdinis kjeksstunt

2011-09-14T11:42:00.002+02:00

Endelig dukket det opp et nytt oppdrag! Petter har vært litt rastløs i det siste, så nå passa det utroligbra at dette dukka opp. Tenkte vi skulle gjøre litt ekstra ut av det denne gangen, og ettersom det var finvær og solskinn, var planen en høsttur med sekk og termos og i det hele tatt. Stemningen var særdeles god, og hummøret på topp hos alle...

Så plutselig var han kollegaen min borte som ei sviske- jeg er faktisk litt usikker på hva som skjedde; det ene øyeblikket var han der, det neste var både Petter og kjeksen bortevekk! Jeg har en mistanke om at noen fikk en ide om at det kanskje gikk an å tilrane seg hele kjekspakka uten å dele med noen, som gjorde forsvinningsnummeret mulig.

Jeg leta litt rundt omkring, men jeg skal ærlig innrømme at innsatsen kun var halvhjerta- hvor mye gidder man å gjøre for en som ikke unner deg så mye som en kjeks, liksom? Det gikk en liten time, så stod Petter på verandaen ( det er der han pleier å banke på ruta når han vil inn ) Da jeg gikk for å åpne, hadde han sjokolade i barten og smuler under haka, så forklaringa om at ei skjære hadde snappa han med seg, og at han først måtte gjennom tøffe forhandlinger for å bli satt fri (det var da han ofra kjeksen), og at det deretter var et svare strev å komme seg ned fra treet og reiret, den tar jeg med ei stor klype salt!!
I mårra blir det tur på butikken for å kjøpe ny kjeks, for den ser jo unektelig god ut, da: Safari-kjeks med hasselnøttsjokoladefyll :0)

Skrekk og gru!

2011-09-12T21:10:00.001+02:00

I fjor var jeg på en jakttur jeg ikke burde tatt. Jeg mente å skrive om den, men slik ble det ikke. Nå kan jeg glede alle med at til tross for at jeg hadde lovt meg sjøl aldri mer!!! Så ble det jammen meg reprise i år.. Manns minne er lite å skryte av..

Denne gangen ble det heldigvis bare avslutninga på turen som var litt uhyggelig. Begynnelsen har jeg skrevet om i forrige innlegg. Det begynte begynte altså både lyst, fint og trivelig, og jeg tenkte at

greit, det vart ekkelt i fjor, men nå er det jo noe helt anna

Men plutselig, da jeg var på vei ned igjen fra fjellet, der lå de og spredte skrkk og gru! Det begynte jo å bli skumt (dvs skumring), og jeg har jo bestandig vært både mørkeredd, lettskremt og har en livlig fantasi, sååå da jeg kom over disse elg-knoklene igjen... Ble jeg litt stressa, gitt. Det er altså skjelettene fra to elger som ligger helt inntil en nesten gjengrodd sti, og stien går helt på kanten ut mot bekken, som ikke er altfor stor, men som det absolutt er en fordel å holde seg unna når man er ute på tur uten følge- helt i bunn av den bratte, mørke, trange Skådalen. Sannsynligvis har de rast utfor skråningen på vintern, og enten satt seg fast eller brekt nakken. Uansett: skjelett er skjelett!

Nå er det jo heldigvis slik at jeg med åra har blitt flinkere til å roe ned hjertebank og skjelvene knær, men det må sies at det ikke er lett, når det ligger slike og gliser mot deg i mørket. Når det gjelder å være mørkeredd, sier folk at det er da ingenting å være redd for der du er!!! Mm-hmm.. sier nå jeg! Det er sjølsagt ikke tusser og troll som er skummelt, eller gjenferd for den saks skyld. Det er gale mennesker! Og er de virkelig gale, kan de jo like godt stå på lur i ødemarka som å slå til midt i Oslo sentrum, der det er mye folk. Fordelen med å være der det er mye folk- og statistisk flere gærninger, er jo at det opplagt er større sjanse for at noen hører deg når du skriker etter hjelp. Sånn tenker jeg.
Det gikk heldigvis bra denne gangen også. Helt til jeg kom til jordet hvor det går ungdyr på beite. Der hadde de strømgjerde som jeg sjekket begge gangene jeg kryssa på vei opp. For sikkerhets skyld sjekka jeg da jeg skulle tilbake også. Strømgjerder er fikse ting; når dyra har "brent seg" på det en gang, holder de seg unna for bestandig- man får seg nemlig en skikkelig karamell. Derfor er det mange som ikke trenger å sette på strøm i det hele tatt, og det var det jeg trudde var tilfelle her. Det satt jo til og med en spurv på den ene tråden! Så da jeg nådde det siste gjerdet, ja, så sjekket jeg faktisk der også; fingern forsiktig og raskt bortpå tråden et par ganger- og ingen strøm å finne. Da var det jo bare å bruke hånda for å holde tråden nede så det skulle bli litt lettere å skritte over- og jeg skal love at jeg kom over!!! Det var strøm likevel!!! Det var bare det at jeg ikke var klar over at den ble sendt i impulser!!! Tviler på om noen i det hele tatt har vært så høyt i lufta når de har klatret over et gjerde; hadde de vært der fra Guinnes´ rekordbok, hadde jeg garantert fått plass, sjøl om det kanskje hadde blitt poengtrekk for ustøtt nedslag ;)

Og slik går nå daga...

Rangifer tarandes

2011-09-05T15:11:00.001+02:00

Eller villrein som mange velger å kalle dem! Dette er det nærmeste jeg har vært hittil i jakta- da var det ikke mer enn 26 korte snike-seg-innpå-skritt mellom oss, jeg telte etter at den forsvant!
Snodig at man kan komme så nære- når det er dyregruppe vi ikke har lov til å skyte! Denne gikk bare at og fram, åt, koste seg og var verken bekymra eller nervøs. Ikke en gang da jeg til slutt stod helt åpent og lot den oppdage meg forsvant den. Da stod den lenge å stirra, kuta litt til sides for å prøve å finne ut hva jeg var for en skapning. Ettersom det var helt vindstille fikk den ikke været (dvs lukt) av meg, men til slutt fant han nok ut at dette sannsynligvis var noe som ikke hørte til i hans verden, og lunta bort..
Jeg hadde gått opp fra Imsdalen, der er det grusomt bratt, og det begynte å bli sent, så jeg bestemte meg for at jeg ikke skulle gå lenger; snudde meg og så nedover fjellsida, og tenkte at "joda, det kan jo komme ren nedpå den knekken der.." La fra meg rifla, tok av meg sekken og skifta genser (ja, Siv: jeg vet det er lurt å ha med skift, og en sjelden gang i blandt tar jeg det til etterretning..!), satt meg ned for å drikke og kikke- og lenger kom jeg faktisk ikke før det rørte seg mellom bjørkene. Så med en gang at den var for stor- vi har ikke rett til å skyte dyr som veier over femti kilo- og da ble det selvfølgelig fryktelig spennende å sjå hvor nære jeg kunne komme! Godt hjulpet av en liten sildrebekk som lydkamuflasje, kom jeg altså godt innpå, og var godt fornøyd med dagen :)
Da jeg i tillegg fikk en ny regnbue i samlinga, var det jo helt supert! Bestemor fortalte en gang at "I Fampen er det gjømt en gullskatt!" uten at ho visste så mye mer enn det. Noen hadde visst gravd det ned, og mange hadde lett etter skatten uten resultat. De hadde nok ikke regnbuen som hjelper, men det har jeg! Med dette bildet, som nesten er som et skattekart å betrakte, burde det være grei skuring å finne den skatten...

I enden tå regnbåga ska du finna gull...

Hvor mye koster et grevlingbilde?

2011-09-03T13:37:00.000+02:00

Ja, er det egentlig noen som har tenkt på hva det koster å ta et bilde av en grevling? Nå kan jeg fortelle at bortsett fra at du må regne med å fryse og bli våt på sokka, så koster det ganske nøyaktig 29 kroner!

Hvordan det kan ha seg? Jo, det har seg nemlig sånn at når noen slipper ut hunda om kvelden, og de blir helt rabiate, og noen roper GREVLING! Ja, da hopper man jo så klart ut av det nærmeste vinduet, i sokkelesten, uten jakke, men med kamera for å få med seg begivenheten- vi er tross alt på 850 moh og ingen har sett grevling her før.. Så står man der og venter og venter, mens vinden blåser og det blir kaldere og kaldere. Før grevlingen til slutt finner det for godt å komme ut fra røret, og det bare blir ett bilde av en halv grevling som forsvinner rundt bilen og blir borte i mørket. Og hvor de tjueni kronene kommer inn i bildet? Jo, det var det den nye vindusruta kosta... Vinduet sto jo og slo i vinden, så ei av rutene knuste...

Det kan godt hende at man burde lagt til en halv dags etterarbeid/ kitting når man beregner prisen på de bildene, men det er vel ofte slik at man vil pynte litt på virkeligheta, er det ikke?

Morning has broken

2011-09-02T08:29:00.000+02:00

Så rart at det er så lett å være sent oppe om kvelden og natta når det er mørkt, og så vanskelig å stå opp tidlig om mårran når det er så nydelig...

I dag var vi oppe i god tid før seks, og det er tidlig ;)

Thore skulle på jobb, og jeg vart med ned til bygda for å ordne forskjellig. Under veis fikk vi med oss den flotteste soloppgangen, og ikke mindre enn seks elger!! Disse to, ku og kalv, var de eneste jeg rakk å ta bilde av før batteriet på fotoapparatet sa takk for seg- nå står det på lading, så da er jeg snart klar igjen!

Ønsker alle god helg med friske morgener og lange kvelder!

Flere himmelske bilder er samlet her!

Gluggen 1340 moh.

2011-08-28T01:32:00.001+02:00

Det finnes bestandig et nytt fjell å bestige.

Hippopotamus Picus

2011-08-23T23:48:00.002+02:00

Om det er få som vet at vi har denne svært sjeldne og sky arten i norsk natur, er det enda færre som faktisk har sett en hakkeflodhest i sitt rette element.. Den ble oppdaget så sent som i 1972, da en vedhogger ved en tilfeldighet felte tre hvor hakkespetten hadde kost seg. Treet gikk i bakken, og ut trilla en trøtt og forvirret hakkeflodhest. Dette var tidlig i mars, og de ligger vanligvis i dvale på den tida. Kroppen tok det vesle dyret med seg hjem, varslet myndighetene om funnet, og etter at den hadde blitt holdt i fangenskap ved veterinærinstituttet en fjortendagers tid, døde den. Obduksjonen viste ingen klar dødsårsak, men det antas at det hadde sammenheng med de fremmede omgivelsene, mangel på naturlig livsutfoldelse og frisk luft, samt feilenæring. Sida da har det blit forsket lite på dem. (Det har derimot blitt forsket veldig mye på elg; elg og trafikk, elg og beiteskader, elg og tyttebær, elg som næring, elg, beiteskader og sangfugler, elg i ulveland, elg og turisme, elg og karbonader...Elgen er stor, lett å finne og vi kan til og med ete den..)
Det lille vi tross alt vet, er altså at de går i dvale om vinteren, de er monogame, de bor gjerne i gamle hule trær, forlatte fuglereir eller hakkespetthull- derav det norske navnet.
De er oftest å finne i fjellfuruskog, over 700 moh. De er vegetarianere og kan leve hele livet uten å sett sine ben på bakken (kan hende det er en av grunnene til at de er så lite kjent; det er svært sjelden man ser spor etter dem på bakken). De kan få ett kull med unger i året, kullstørrelsen varierer fra en unge opp til sju. De nyetablerte parene får ofte færre unger enn de mer erfarne, og det er bare unntaksvis at de klarer å fø opp alle ungene som blir født. Ungene kan for eksempel bli tatt av røyskatt, ugler, mår eller andre dyr, de kan bli utsatt for insektangrep (de nyfødte ungene er svært små, og kan faktisk dø av blodmangel hvis det er spesielt mye eller hissige mygg i området.) I tillegg kan de være uheldige å ramle ned fra hjemtreet- det er bare unntaksvis at ungene klarer å klatre opp igjen hvis så skulle skje. Når været er bra og det ikke er for mye innsekter, liker de ofte å sitte ute på spesielle verandakvister for å sole seg.
Jeg har i mange år speidet etter hakkeflodhestene når vi har vært ute. Mange ganger har jeg trudd jeg oppdaget hvor de har gjemt seg, men nei; det har nok bare vært ønsketenking. Det jeg fikk glimt av i øyekroken eller så i sterkt motlys, viste seg gang på gang bare å være ei rikule, en trost, en kvist, et ekorn eller til og med et løvblad som blafret lett i vinden. Helt til i går! Plutselig bare var den der! Den kikket ut av hullet sitt et halvt øyeblikk før den forsvant inn igjen. Vi satt musestille i ti minutter... En halv time.. Enda litt til-
-og så var den der igjen!! Denne gangen satt jeg klar, og rakk å ta et bilde, og under over alle undere: til tross for det svake klikket fra fotoapparatet, forsvant den ikke tilbake inn i treet, men hoppet elegant (så elegant som en hakkeflodhest kan hoppe...) opp på verandakvisten litt lenger oppe i treet, satte seg godt til rette og nøt høstsola! Etter ei stund begynte det å regne, og da tusla den tilbake til hulle sitt. Men: OOHH LYKKE!! Hva mer kan man ønske seg?? Jeg har sett og fått fotografere en vill, lys levende hakkeflodhest i sitt rette element, DET er ikke mange forunt :D
Mitt inntrykk av denne var at den om mulig var enda mer sjarmerende enn jeg hadde trudd, den så ut til å være i godt hold, og hadde sannsynligvis allerede begynt å forberede seg til vinteren.( før de begynner på vinterforberedelsene, sitter hoa og hannen som regel sammen ute i sola.)

P.s. Legger en link og hilser til Petunia som samler all verdens himmelske bilder, opplevelser og innlegg her!

Jeg hadde en plan...

2011-08-19T23:03:00.000+02:00

...og som så ofte før, gikk det ikke helt som jeg hadde tenkt...
For i år hadde jeg tenkt at jeg skulle være i skikkelig god form til jakta starta; jeg skulle ta de langste og bratteste bakkene på strak arm, med et smil og lav puls. Hadde jeg tenkt.
Jeg skulle gå noen turer med stor og tung sekk for å forberede rygg og skuldre på det som skulle komme. Hadde jeg tenkt.
Jeg skulle legge meg til en døgnrytme enhver åttiåring ville misunne meg- i seng etter kveldsnytt- opp før hanegal. Hadde jeg tenkt.
I stedet har jeg...

Gått koseturer med Enja og Pippa, uten sekk.

Vært opp til langt på natt, og drømt om Mannen i Månen...

Løgge på ryggen i lyngen og rett og slett...:

LATT HUMLA SUSE!!!

Det jeg tross alt har gjort av forberedelser, er følgende:

Tatt storviltprøva- obligatorisk for å få gå på jakt.
Sendt underskrifter, avtaler og kontrakter fram og tilbake, fram og tilbake, fram og tilbake o.s.v. Dette er et papirsirkus av en anna verden!!!
Plukka bær av ymse slag- sjølpålagt for å rettferdiggjøre at jeg høster av naturens overskudd, ikke bare driver jakt for moroskyld.
Pussa fjellskoa- nødvendig for å holde seg rimelig tørr på bena.
Kjøpt sjokolade, nøtter og rosiner- nødproviant får man aldri for mye av og skal ikke undervurderes!

Plukket fram obligatorisk rekvisita, slik som kikkert, fjellduk, ullsokker, fluepose, kniv, avstandsmåler, håndvarmere, lue, votter, termos, gps, batterier, jaktradio etc. etc...

Så nå er det ikke stort mer jeg får gjort, bortsett fra å smøre matpakke, og det venter jeg med til i mårra tidlig.

Hadde jeg tenkt!

Pels og poter

2011-08-12T17:10:00.000+02:00

Er de ikke skjønne?? Disse er ihvertfall MINE favoritter!

Klikk på stripa for å gjøre den større!

I revy?

2011-08-09T23:56:00.001+02:00

I går var dagen kommet; endelig skulle det bli ridetur på oss! Vi fikk på saler og utstyr, hjelm på huet og friskt mot i magen... Det gikk over all forventning! Hestene sies å være "100% trafikksikre", men for å helgardere, ville jeg gå stien oppover mot fjellet istedet for å ta veien. Det hompa i jevnt bedagelig tempo- Thore og Hugin enda mer bedagelig enn Nikko og jeg. Da vi kom opp, fant vi ut at vi kunne jo like godt "ta runden", dvs. at vi likevel ville ri litt på veien tilbake til setra; det var jo.. nesten som på skinner..? Vi møtte et par biler, og hestene reagerte null og niks, så det med å være trafikksikker stemte nok, det!
Thore har ridd mye før, mens jeg knapt nok har vært på en hesterygg sida jeg var på språkreise i England, der vi red på Dartmore-heden en dag. Dette var i min pure ungdom, en gang i det forrige århundre. Likevel; morsomt for han å vise at han behersket både trav og galopp- ikke like artig for meg når Nikko uoppfordra la om til trav for å følge med! Jeg klarte ikke den der å følge med på annahvert skritt, opp og ned, så jeg rista og spratt som ei filledokke med sprettball i rompa; jeg så heldigvis det komiske i det hele, og fikk i tillegg latterkrampe.. (Det er bare å bruke litt fantasi, her...) Men så, plutselig bråbestemte Nikko seg for at han skulle hemat- og det litt brennkvikt!!! I vill ukontrollert gallopp bar det i vei! Jeg rev i tøylene det jeg klarte, prøvde å tråkke skikkelig i stigbøylene og sa den stopplyden som sannsynligvis alle hester kan(prrrrrr...)... 100 % uten effekt. Det heter seg at man ser livet passere i revy hvis man er i en situasjon der man holder på å dø. At jeg bare så meg sjøl sitte i rullestol, med en sånn pekepinne i munnen for å trykke på data´n, var det eneste som fikk meg til å tru at det kunne gå i nærheten av bra. To ganger hang jeg på halv tolv, Thore var redd jeg ville prøve å hoppe av, men jeg skjønte at dét var i hvertfall helt uaktuelt i det tempoet... Da vi kom opp til grinda, var det pent stopp, Nikko var heme og tydligvis godt fornøyd med det. Jeg hadde sklidd ned på halv snei at, og lot meg sakte skli ned på fast grunn. Jeg var... hva skal jeg si? Skjelven, blek og tvers igjennom traumatisert, tenker jeg kan beskrive det hele.

I dag har jeg holdt meg litt lavt i terrenget, beisa hundehuset, lekt litt med hunda, hørt litt lydbok, strikka på en ullsokk- og kjent på noen vanvittig støle muskler jeg overhodet ikke ante fantes i kroppen min!!

Velfortjent dårlig rykte

2011-08-06T01:39:00.008+02:00

Går det an å si at vi, folk flest har fått et velfortjent dårlig rykte? Det er i allefall det vi har fått blant de ville dyra. Desverre. Og verre bør det kanskje bli...?

Når ville dyr merker at andre dyr nærmer seg, reagerer de ofte fint lite. De følger med for å sjå hvem det er som dukker opp, men så fortsetter de som regel med det de holdt på med før de vart forstyrra. Når de merker at det som nærmer seg er folk derimot- ja da har de funnet ut at det smarteste man kan gjøre, er å forsvinne fortere enn svint. Hvordan er det vi har oppført oss som har klart å få så utrolig dårlig ry? De vurderer ikke en gang muligheten for at vi kan være vennligsinnede eller ufarlige- vi er ensbetydende med livsfare; ikke verdt å ta sjansen!

Vi har valgt politikere som har blitt enige om at vi ikke skal ha flere enn 212 bjørner her i landet. 212, maks. Det er ikke mange, det. Resultatet er at fellingstillatelser rundhåndet blir delt ut, hundene slippes på sporet, og ved hjelp av gps- peilere blir det lett for "jegerne" å forpostere på skogsbilveier. I realiteten har ikke bjørnen en sjanse til å slippe unna. Lokalavisene er raskt frampå med blodige bilder av kadaveret på lasteplanet på en rusten pick-up, og gir "jegerne" spalteplass der de gir uttrykk for at det er slitsomt og at de synes lønna de får er altfor lav. De jobber tross alt til alle døgnets tider, og forresten er patroner blitt veldig kostbart.

Ett sauekadaver ble funnet i nærheten av Imsdalen fredag. I natt klokka to, slippes hunden, (jeg rekker sannsynligvis ikke å skrive ferdig dette før det skjer) og min spådom er at i løpet av helga, har vi minstet enda en bjørn, og jeg får enda en dag med klump i magen, og blir gående å lure på hvordan kan det ha seg at vi i et av de landene i verden som har mest vilmark, ikke kan vise litt raushet i forhold til naturen, og la den få være litt i fred? Hadde vi vært et fattig land rammet av hungersnød, er det klart at én sau tapt, hadde vært ille, men i Norge år 2011, er ikke akkurat det tilfelle! Får-i-kål-kjøtt fås kjøpt for ca tretti-førti kroner kiloen- slaktevekt på et lam er omtrent tjue kilo- en bjørn i norske skoger verdsettes dermed til.... godt under tusenlappen.... Flere enn meg som synes det er horribelt?

Har det blitt sånn at vi gjerne vil reklamere med at vi har en enestående natur- bare den er trygg, står stille og smaker godt?

P.s. Hvis noen skulle være i tvil: Ja, jeg jakter sjøl, men ville aldri, ALDRI vurdere å jakte på annet enn det vi helt sikkert har stor, sterk, levedyktig bestand av. I tillegg skal det som skytes brukes til mat. Og hvis noen skulle være ytterligere i tvil; jeg har ofte kvaler om hvor rett/ galt det er av meg å jakte, men vet at jeg bestandig kommer til å spise kjøtt. Hvis jeg da velger å skyte en elg eller villren, trur jeg ikke det er verre enn å spise en kalv eller gris som har stått i en bås eller binge hele, eller det meste av sitt liv.

Iii-haa!

2011-08-03T15:54:00.002+02:00

Hugin med både sin og min skygge..

For første gang!

For første gang

gir mang

en småting rang!

Jeg hoppa opp på hesteryggen helt sjøl, og tok en runde på trøa, helt uten grime og sal- det gikk faktisk helt fint! Så da er jeg vel klar, da? For å prøve meg på tur med hest og sal og det som vanligvis hører til?

Luking og plukking

2011-07-31T22:55:00.008+02:00

Tre bilder som oppsummerer denne helga:

Gina var på besøk, og fant virkelig tonen med Pippa; de er jevngamle, og akkurat like ville i leken..

Luking i kjøkkenhagen.. Hmm med én pose salatfrø i ei sinkbalje, og én pose gulrotfrø i den andre, blir det trengt om saligheta. Salaten som i tillegg burde blitt spist forrige uke da vi var på sætra, får knapt puste. Og ettersom den burde blitt spist , begynner den å bli litt forvokst, så kanskje jeg må innsjå at for gartnere er TIMING viktig..

"Skogen bugner av antioksidanter" stod det i avisa. Mmm-mm.. Ikke sånn nam-m, mer sånn ja, særlig-m. Det bugner ikke her i hvertfall. Små var de også, men jeg har i det minste nok til å lage noen posjoner med blåbærmuffins! Da blir det forhåpentligvis NAM-M!

Gode vilkår

2011-07-29T09:58:00.001+02:00

Dette blir enda litt om været. Plutselig kom jeg nemlig på at jeg tidligere har sagt at jeg skulle samle på regnbuer, og det har det jo vært gode muligheter for i sommer- hadde jeg bare kommet på det før!
Her er i hvertfall to av dem, eller ser man godt etter er det til og med tre!

To! Bildet er tatt gjennom bilruta, så det er litt speiling av dashbordet i tillegg..

Her satt jeg på fjøstaket og malte vannbord og vindskier, Hugin hadde akkurat kommet opp på sommerferie. Regnet forsvant, kveldssola kikket fram, og da var den der igjen, gitt! Tenk hvis jeg hadde tatt meg bryet med å gå ned av taket for å ta bildet fra museperspektiv.. Uansett: sæteridyll!

Petunia er igang igjen etter ferien- flere himmelske bilder finner du der!

Rødstilk og tårnfalk; utfordringer

2011-07-28T23:50:00.005+02:00

Nå har vi vært på sætra ei drøy uke. Der er vi bare tilgodesett med moblit smalbånd, og det er helt greit at man knapt gidder å sjekke om Yr har funnet igjen sola, eller i det minste ryddet bort regnet- verre er det at man blir så på hæla med blogginga... Det skjer jo ofte ikke så mye, men det dukker jo opp en og anna tanke, en idé eller en overraskelse som bør omtales.

Mandag var Thore på jobb, så da tok jeg med hunda på langtur. Da møtte vi noen rødstilker, og det er ganske riktig det som står i fugleboka: ofte svært høylytt... Pippa syntes det var veldig spennende, Enja syntes vi ble stående unødvendig lenge for å høre på bråket og sjå på at de tok runde på runde rundt det vesle tjernet!

Tringa Totanus; bråker og kaverer fælt for å få oppmerksomheten bort fra ungene som sikkert lå og trykket i sivkanten.

I går ble det enda mer dramatikk. Jeg holdt på inne, men med vindua oppe, da jeg hørte en fugl som kom skrikende. Ble så klart bekymra for at det kunne være noen som hadde sett seg ut linerleungene våre til middag, så jeg styrta til vinduet og fikk sjå en tårnfalkunge som kom skjenende sørfra. Den skrek som besatt, gjorde en runde over gardsplassen- og fløy rett igjennom nettingen på ene hundegarden! Den gikk bokstavlig talt rett i garnet... Nå pleier ikke hunda å stå så mye nedi der, av og til bare for at de ikke skal få sjokk når de en sjelden gang må.. Heldigvis var det ingen der akkurat da, men rett ved sida av stod Grom; en gammal grå elghund som ble riktig så overraska. Jeg kuta ut i høsulesten (=sokkelesten) og fikk bikkja inn, før jeg lista meg ut at for å ta den forulykkende i nærmere øyesyn.

Fant ut at det nok var en av årets unger som var ute på en av sine aller første flyveturer; fjæra på stjerten var ikke skikkelig utvokst enda, så det er kanskje ikke så rart, verken at den skrek av redsel eller at det hele endte med forferdelse...

Den ser ganske forskremt ut, og til og begynne med satt den bare og gapte med ene vingen strekt ut til sida. Uff-uff-uff.. Hva gjør man med en tårnfalkunge med brekt vinge, tro???

Falco Tinnunculus med dårlige flyveegenskaper; det er bare å fortsette treninga!

Jo, det skal jeg si dere! Man lar den sitte litt i fred så den får en sjanse til å komme seg etter sjokket. Lar den riste seg, hoppe litt, strekke vingen på plass, presse seg først inn til nabohundegården, så videre ut på graset før den utrolig og gledelig nok flyr gjennom skigarden og setter seg for å puste ut på en passende sten!

Utfordringene står helt klart i kø- og det er den sterkestes rett- spis eller bli spist o.s.v...

Gammalt nytt

2011-07-20T23:40:00.000+02:00

Livet består for en stor del av gjentagelser. Ting vi gjør med jamne mellomrom, og som man likevel aldri blir ferdig med. Oppvask. Støvtørking. Måke snø. Slå grass. Vaske klær... Var det noen som nevnte tredemølle?

For å skape litt motvekt til alle disse kjedlig gjøremålene, må jeg av og til lage noe, eller gjøre noe som vises- det hjelper bestandig!!! Det siste prosjekt er ei ny nattbordhylle med hemmelig rom. Lett som en plett: To gamle bøker limt sammen, drill, stikksag og kniv for å skjære ut sidene. En eller anna vinkel for oppheng, VOILÀ!!

En anna enklere variant finner du her!

Galdhøpiggen 2469

2011-07-17T23:34:00.003+02:00

Vi har vært på toppen- toppen av Norge.

Forespørselen kom tirsdag kveld:

"Skal vi gå på Galdhøpiggen torsdag eller fredag???"

"Eehh...Ja? Fredag kanskje? Thore må jobbe torsdag, men fredag er fint! Vi er på sætra, så da kan du jo komme hit, så drar vi sammen herfra."

Så gjorde vi det! Vi dro klokka sju, stoppet på Bakeriet i Lom og kjøpte brød og kaker før det bar til fjells. Gikk fra Juvasshytta, og var med i taulag over Styggebreen- som heter det den gjør fordi stygg betyr farlig på dialekt. Krysset seks små sprekker og hørte vatn under breen tre steder- men farlig dét var det neppe.. Likevel; for første gang, for første gang- gir mang en småting rang; jeg har aldri vært med og gått i tau over bre før, og de skal uansett ha kred for påfunnet! Å være brefører må da være en fin-fin sommerjobb- det ser jo til og med jeg som ikke vil jobbe ;)

Over her og så til topps!

Spisse topper, skarpe egger, kvite flater så langt øyet kan sjå.

Man skulle kanskje tru at man ble litt euforisk av å stå her på toppen av Norge- med det meste og de fleste under seg? Sjølsagt er det skikkelig stas å ha vært der, jeg ble overraska over at vi så så langt og så mye, at fjellene var så mye mer taggete enn de vi har her østover, men litt av opplevelsen ble ødelagt av at det er bygd ei hytte oppå der. Hadde det enda vært et informasjonssenter eller lignende kunne jeg tålt det, men neida; det er en kafé/ suvernirbutikk... På toppen av Norges høyeste fjell... Og jeg tenker at ikke engang et fjell skal få stå i fred uten at noen skal tjene penger på det, og blir egentlig litt trist...

Sjarmør i pels!

Fjellsmelle

Issoleie

Neste gang går vi fra Spiterstulen. Uten brefører og skravleter sunnmøringer. Før sesongen starter og før sola står opp- da blir kanskje opplevelsen annerledes og mer komplett? I mellomtida skal jeg prøve å lære meg navna på flere fjellblomster.

PS. Dette ble nok litt mer sytete enn jeg hadde tenkt! Det var virkelig en flott tur! Vi hadde supert turvær; sol og vindstille. Matpakka var bra og fruktsuppa søt. I tillegg til røyskatten på bildet så vi rådyr og ekorn mens vi kjørte bil, og på vei inn til breen møtte vi reinsdyr- tamme riktig nok, men dog. På toppen så vi en snøspurv og fluene surra. Og brevatnet; brevatnet; isblått, smaragdgrønt og frådende- jeg kunne skrevet et eget innlegg om hvor nydelig det er...Jeg storkoste meg, og det trur jeg nok de andre gjorde også :)
Gleder meg til neste tur- hvor nå den måtte gå!

Verdt et forsøk!

2011-07-17T11:33:00.000+02:00

Yr gir oss ikke de helt store forhåpningene om finvær framover. Langtidsvarslet har regn i både små og store mengder. Faktisk hver eneste dag, så jeg har besemt meg for å prøve å gjøre noe med det!

For ei stund sida fikk jeg en solkremprøve i posten. Da hadde det vært ganske dårlig vær ei stund, så jeg tenkte at: "Denne får jeg nok verken bruk for eller testa.." Så feil kan man altså ta! Petter tok saken på største alvor, smurte seg inn og rigget seg til i solstolen for fotografering og utprøving- og dermed kom sola! Og på tross av meteorologenes dystre spådommer ble den noen dager.

Sååå... jeg tenkte at i tillegg til at den lukter godt og skal beskytte mot rynker (Hvilket jeg uansett ikke bekymrer meg for etter at jeg tidligere i sommer fikk beskje om at jeg ikke så en dag eldre ut enn Therese Johaug;), kanskje også har en magisk evne til å hente fram sola! I mårra trur alle det blir skikkelig dårlig, men bare vent! Da vi slår til med Cliniderm faktor 15 og legger i vei, vil sannsynligvis sola bryte igjennom og alle sommerturistene vil få et par ekstra solskinnsdager som ei sommergave fra oss- det blir skikkelig kult!!!

Hipp-hipp! Nyt sommer og vær!

Småturer..

2011-07-11T21:52:00.000+02:00

...er slettes ikke dumt. Spesielt ikke når værmeldinga er sånn passe usikker, og værmeldera bare er sånn passe til å stole på! Da gjelder det å ha et-par-tre passe gode planer som kan settes ut i livet når anledningen plutselig byr seg!

Ikke den verste plassen for å ta seg en pust i bakken!

Når du ser NED på skyene; DA er du "på toppen tå væla"!

Forrige uke fikk vi besøk av Jippi og matmora, og endelig fikk vi realisert en plan vi har gått og ruga på i en del år! Først kjørte vi til Sollia, så gikk vi oppover og oppover, helt til vi kom til toppen av kommunens høyeste fjell, Gravskardhøgda som rager 1767 moh. Skal si vi har mye sten i dette landet!!! La ut en cache da vi først var her- ikke sikkert det skjer igjen med det første.

Dagen etter ble det først en tur til Drevsjø; der har de både dyktige dyrleger og en butikk med ABSOLUTT ALT! Hos Gløtvoll handel kan man finne hva det skulle være av isenkram og levemidler.
Derfra gikk turen til Fiskevollen i Rendalen. Innlandsfiskevær ved Sølensjøen der de fortsatt holder liv i tradisjonene. Rekke på rekke med fiskebuer og naust, flotte fjell rundt og flott turterreng. (Noen vil vel kanskje hevde dette er litt OFF SEASON, men jeg så for meg appelsiner, matpakke og termos, påskesol, skaraføre og ski på bena ;)

Femlinger!

2011-07-05T23:32:00.000+02:00

19. juni fikk Linus og Erle fem velskapte arvinger! En hektisk periode starta for de nybakte foreldrene; skytteltrafikk med mygg, larver og stankelben inn til avkommene, eggeskall og fuglebæsj ut, bort og vekk. Fra soloppgang til natta senket seg over hus og hjem. Etter noen dager ble det i tillegg høylytt masing fra de søte små;"Min tur! Min tur! Åååå- vi er så sultne! Mat! Mat! Åhh-nei- ikke stankelben- de setter seg fast i tenna...!"
Og sånn gikk dagene. til første mann kanskje litt i tidligste laget forlot redet fredag denne uka. Lørdag flagret andre man, og søndag var det alvor for de siste tre. Mens jeg satt ved vinduet og fulgte med på prøveflyvninger, vingestrekk og knebøy på kanten av stupet, dvs hylla over trappa der de hadde redet sitt.
Fantastisk morsomt å følge med på og dokumentere..! Det går an å klikke på bildene for å forstørre dem, men det er jevnt over ganske dårlig kvalitet; bilder tatt med zoom og blitz gjennom vinduet, eventuelt med mobilkamera for å få plass mellom reiret og taket. Greit nok- dette er ingen fotoblogg, men en blogg med sånt som skjer rundt forbi!

Fortsatt god sommer!!

Ganske så nyklekte!

Pippa følger med og viser sunn interesse for vinger og fjær..

Mygg og larver inn

Sjarmtroll :) Sjekk frisyren!! (4 dager gamle)

To ut, tre tilbake. Fortsatt flotte på sveisen!

Sikkert nok med tre sånne gap å mette. (siste dag i redet: 14 dager gamle)

Hit gikk første skikkelige flyvetur- over tunet, bort til uthuset. På tide med pause.

Som vanlig

2011-06-30T23:41:00.001+02:00

I dag har jeg beisa verandagolvet med vannbasert terrassebeis; fine saker. Etterpå dro vi til fjells for å gå tur med hunda, og mens vi var der, begynte det å regne. Ikke bare litt, men skikkelig plaskregn! Så da vi kom hjem, hadde noe skjedd med den nybeisa beisen. Vet ikke hva, men nå ser den guloransje ut istedet for grå... Er jeg heldig tørker det opp at, og alt blir fint. I motsatt fall, blir det en sannsynligvis en runde med sandpapir før en ny runde med beis- og alt blir fint likevel!
Vi får sjå hva mårradagen bringer..
Det aller rare er at jeg stadig får spørsmål om åssen jeg får daga til å gå!!? Det gjør seg mer eller mindre sjøl, faktisk ;)

Svantjønnmyra- flott navn, sant ja?!


Enja ved Trya; godt fornøyd med at ho slipper å bade, nå som ho er nydusja!

Om dette ble en himmelsk dag, det vet jeg jo ikke før jeg får sett på den beisen i mårra, men regn er vel på en måte småbiter av himlen som detter ned, og da hadde vi massevis av himmel på alle kanter i efta..
Hos Petunia er det himmel i flere varianter for den som er interessert ;)

Hestslepp i Bekkelegeret

2011-06-28T22:28:00.001+02:00

Søndag var vi på hestslepp i Bekkelegeret (1080 moh), innerst i Einunndalen. Jeg har aldri vært ei hestejente, bortsett fra at jeg sikkert leste bøker som Silkesvarten og Bella og Sølvfaks. Vi har hatt hest på beite på sætra noen år, men jeg har ikke klart å bli fortrolig med dem. Blir rett og slett for store for meg som er vant til hunder!

Likevel: Hvis noen kan si meg hva som er flottere enn hester som går fritt på fjellbeite, vil jeg gjerne høre om det!

Og den som har anledning bør virkelig unne seg dette. Einunndalen og egentlig hele fjellområdet mellom Folldalen og Dovrefjell (Knutshø) er utrolig flott- og når det i tillegg kan oppleves med disse vakre skapningene, blir det en opplevelse for livet! Hvis noen ber meg med, pakker jeg gjerne ryggsekk og telt og blir med på tur :)

Det er fortsatt sånn at blonds have more fun!

Skrims Halvdan Svarte, 19 hopper og to føll

Det var fler enn oss som var der; de anslo at det var ca 1000 personer der!

Jeg fant- jeg vant!

2011-06-27T19:25:00.000+02:00

Med tanke på det som skjedde sist jeg var på biblioteket, er det ikke sikkert jeg kommer til å dra dit igjen med det første. Derfor passer det utrolig bra at jeg har vunnet fire tjukke og forhåpentligvis gode bøker på bloggen forlagsliv. Så har jeg lesing til forfjamselsen og andre ting er slettet fra minnet.
Lars Saabye Christensens bok om Bernhard Hvals forsnakkelser har jeg lest, så hvis det er noen som ønsker seg den, er det bare å gi et lite hint.

Tjolahopp!

Bra Nok? Bra nok!

2011-06-25T23:38:00.000+02:00

Hvor langt er det fra Bra Nok til Perfekt?

For langt?

For kronglete og bratt?

Lina for slakk?
Kanskje Bra Nok er bra nok?

Å jeg vet en seter

2011-06-24T00:13:00.002+02:00

ikke med særlig mange geiter, men akkurat nå rundt sankthans er det et fantastisk flott blomsterflor der! Ingen gartner kunne gjort det bedre...

Helaksmyra og Skjerdingfjellet i bakgrunn.

Lurer på om "folk flest" legger merke til slikt? Om de tar deg tid til å nyte det? Lukte på dem? Eller har de det for travelt? Kjære folk: sett dere ned! Pust med magen! La Humla suse...

Jeg gjør i allefall det... Kikker og smiler og tar en runde til og ligger på alle fire med rumpa i været og knipser og håper noen av bildene blir ok- også håper jeg nok litt at det ikke er alt for mange som ser meg der jeg ligger!Forglemmegei- de søteste små du kan tenke deg- en liten flik av himmel her nede på vår lille Klinkekule...

Som ofte ellers på en fredag (eller deromkring) er det verdt å ta en titt hos Petunia- klikk på logoen!

Blåveispiken

2011-06-21T00:10:00.003+02:00

Klikk på bildet for større detaljrikdom!

Det finnes to ulike forklaringer på blåveisen jeg har plukket i dag, begge er like sanne:
Svar nummer 1 når noen spør hva som har skjedd:
"Det er så flaut at det helst ikke bør nevnes; Jeg klarte det som bare skjer i tegnefilm og i de enkleste tørreste av alle sketsjer: Tråkket på ei jernrive som rett nok sto stilt inntil en vegg, men med tennene OPP, dermed: Sjjpoiing! Bang! (Faan i hælvete! Jævla dritt!) Rett i planeten."
Også det andre alternativet, det jeg kanskje liker best, og som gir rike muligheter for rykter og sladder:
"Jeg har ikke til hensikt å prate om dette. De som har noe med det, vet hva som har skjedd, og dere andre kan tenke og tro hva dere vil."
For de nostalgiske, musikalsk blomsterinteresserte:

<p>&amp;amp;amp;lt;p&amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;lt;p&amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;gt;Forresten &amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;lt;/p&amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;lt;/p&amp;amp;amp;gt;</p>

Bikubesong

2011-06-17T00:19:00.001+02:00

Fint å være bie her ja!!

Da er tre enkle bikuber på plass i blomsterenga. Birøkterens mål er i år som i fjor å produsere bier, ikke nødvendigvis honning! For lang og kald vinter pluss at røkter´n er litt for lite nøye med å gjøre de viktige tinga til rett tid, gjorde at fjorårets "bieoverskudd" gikk fløyten. Begynner bestemt å tru at jeg hadde gjort dette bedre sjøl, så må blir det intensivstudier- og forhåpentligvis egne kuber neste år!

For ordens skyld: birøkter´n og jeg er IKKE samme person!! Jeg er bare second assistent...

Katastrofeturisme

2011-06-13T01:14:00.002+02:00

Å være katastrofeturist, er en ganske flau affære. Å oppsøke steder hvor det utenkelige har skjedd, kute rundt med kamera, jakte på det verste/ beste motivet, den mest spektakulære vinkelen... I det hele tatt... Men har man noe valg? Når det ubegripelige har skjedd "rett borti gata"? Man har jo ikke det, med mindre man velger å melde seg helt ut. Derfor: dagens bilder er fra turen vår i Lerådalen i Imsdalen i går. Leråa er en liten bekk, som knapt noen legger merke til. Natt til fredag gikk den skikkelig vill! Hele dalen er gravd ut- flere tusen kubikk med sand og stein er gravd ut og flyttet på, omtrent hundre meter av Imsdalsveien var borte og storskogen knust til pinneved! Thore og hunda er med på noen av bildene, for å vise litt hvilke dimmensjoner det er; virkelig imponerende!

Hos Petunia er mandagstema denne uka STEIN, og det har vi virkelig i RIK MONN her, skulle jeg mene...!

Litt opp i dalen, der det ikke er så veldig ødelagt..

Liten mann til venstre, stort stålrør til høyre.

Bilde tatt fra ned sida av "veien"

Her møtes Leråa og Imsa

Grovt tømmer, store stener.

Noen som husker "Dozerne" i Fragleberget på barnetv? Gravemaskina til venstre er en 52-tonner, hvis det sier dere noe om størrelsen? Mye stein skal flyttes!


Her endte ferden- tipper at "raset" var mellom 150-200 meter da det endte i Imsa (Også ei elv)

Regn, vatn og flom

2011-06-11T21:21:00.000+02:00

Nå skal jeg prøve noe nytt. I går var vi nemlig på tur. Igjen til Otta- hva er det nå vi gjør der støtt??? Spiller ingen rolle. Det viktige er at man tar med seg kamera- og bruker det. Verdens beste kamera er det du har med deg. Oftest vil det si mobilen... På en blogg viser det seg oftest at det holder i massevis. Jeg er ikke perfeksjonist. Jeg dokumenterer.

Nedstrøms

Oppstrøms

Tilbake til det nye. Ikke kamera eller mobil, men jeg skal prøve å få mobilkameravideo inn hit! Bildene er av Harpefossen tatt 27. mai. Stille og forsiktig- den er tross alt regulert. Og blir det flom, sendes det meste av vatnet rett forbi- juuhuu!! De fleste har vel fått med seg litt om ekstremvannføring, ødelgte og stengte veier? Har jeg (og dere!) flaks skal dere få sjå Harpefossen i fri utfoldelse!

Ha! Forhåndsvisinga ser lovende ut, og jeg har fått bildene ganske bra plassert i forhold til filmene- da får det heller være at teksta ikke havnet der jeg hadde tenkt..

Og dere; er det ikke forferdelig å sjå hva regulering gjør? Da vi var her første gangen, var vi jo imponert. Over det bratte juvet og hvor langt det var ned... Naturen vår er fantastisk, og utvilsomt er den aller mest overveldende når den slipper inngrep fra menneskene. Egentlig er jo dette til å grine av. Det er et munnhell som sier at "alt de tar i blir til gull". Det gjelder ikke lenger. Heretter heter det at alt vi tar i blir ødelagt. Sånn er det desverre.

Vanessa Atalanta

2011-06-10T01:55:00.005+02:00

Nei; hun er ikke en eller anna b-kjendis fra en eller anna såpeserie, innkjøpt av en eller anna tvkanal, til den nette sum av 2,75 pr. episode. Hun er derimot dagens høydepunkt!! (Og akkurat da jeg skrev det, kom jeg på at noen- kanskje mange til og med, hva vet vel jeg?- har disse såpeseriene som dagens høydepunkt... Nu vel...) Jeg så den komme flagrende forbi stuevinduet, og rakk til alt overmål å finne kamera, kute ut i tøfla OG knipse ett bilde før den forsvant; he made my day!

Admiralsommerfugl;

for første gang, for første gang

gir mang en småting rang!

Disse sjørmørene møtte vi da vi var ute og gikk med hunda i går- så vart det fire fine ting i samlinga den dagen også ;) Etter som det er veldig trendy med sånne interiør- og pusse-opp-blogger ber jeg om at dere legger merke til den flotte turkise døra inn til stalle deres! Det er få som er så stilsikre som Gudbrand når det kjem til staller og fargevalg! (klikk på bildene for å sjå bedre)

Og ellers? Jo, takk- stundom regner det som om alle himlens sluser skulle vært åpne!

Her er det mere himmel og flere himmelske fenomener!

Jeg samler

2011-06-07T17:19:00.000+02:00

Jeg samler på fine ting. Ikke sånne ting som man kjøper i dyre -eller billige- butikker, men fine ting som plutselig dukker opp foran nesa, og som bare er... fine. Fine å ta med seg, oftest ikke i lomma eller sekken, men i hjertet, kanskje..

Jeg ikke bare samler på disse fine tingene; jeg leter etter dem også. Hver dag er jeg ute og går med Enja og Pippa, og vi kikker etter fine ting alle tre; Enja med snuta i bakken, Pippa med blikket opp i trea, og jeg kikker meg rundt i alle retninger.

Hittil denne uka har vi funnet tre ørsmå andunger- sjå godt på det øverste bildet; de er der helt sikkert!

En gammal jordkjeller som granskogen snart spiser opp.

Og her; vanskelig å rangere, men kanskje det beste av alt:

Først fant vi disse- og konstanterte raskt for at vi aldri har sett dem på dette stadiet før. På en liten åpning litt lengre nede i skogen, fant vi noen som var mer kjent i fasongen:

Marisko! Den største og kanskje flotteste orkidéen vi har i norsk natur.

Og folkens: Dette var regnværsdagene, vi har bare kommet til tirsdag, i mårra skal det bli litt bedre vær og da kan vi lete etter flere fine ting :)

Dette blir ei bra uke- helt sikkert!

Det er som det er

2011-06-03T11:10:00.002+02:00

-og det blir som det blir...

Hvis man klarer å holde seg til denne filosofien, sparer man seg for mange bekymringer, ergrelser og triste stunder. Jeg prøver defor så godt jeg kan å holde på den tanken, men innimellom glipper det likevel. Da er det bare å la det stå til; kjefte, skrike og grine litt- og så ta seg sjøl i nakken, rette ryggen og begynne på nytt.

Forrige uke

Jeg skrev for ei stund sida at jeg hadde gått årets første tur med joggesko, og årets siste med bare to hunder. Det var rett før vi fikk Pippa. Nå er vi tilbake der vi var, med bare to hunder å gå på tur med. Mira er desverre ikke med lenger.. Tristere blir det neppe.

Nå

Jeg kunne skrevet så mye fint, morsomt og spesielt om Mira som kom med fly fra Bodø, som hadde så lett for å glømme seg bort, som drømte om ryper og fjell, som var verdens søteste, snilleste og bare jenta hennes mor... men jeg lar det være med det...

Ikke tannløst!

2011-05-28T15:42:00.005+02:00

Skrev om løvetenner i går, men en tur til Otta fikk meg til å innsjå at det er mye vi ikke vet om de blomstene. For eksempel at noen av dem kan få vinger, og dermed også fly. I hvertfall et stykke...
Var innom en bokhandel, og der fant jeg denne boka:

Det må sies at jeg vel ikke er helt i målgruppa, den befinner seg nok i en eller anna barnehage. Men jeg er tante, og det gir alibi godt nok til å kjøpe de med seg hjem for å studere de über-kule illustrasjonene!

Herr Stjertløvetann møter en buskfilignom

Akkurat reddet av en snøffelrøver etter ei kræsjlanding i myra.

Kan egentlig ikke huske at det var så stilige tegninger i bøkene jeg hadde da jeg var liten. Født ca tretti år for tidlig, kanskje?

Taraxacum (Offisinale)

2011-05-27T10:22:00.000+02:00

-eller melkebøtte, svineblom og løvetann! Hatet av pertentlige hageeiere, elsket av hobbyvinprodusenter og barn som lager kranser. Har vært mye brukt i naturmedisin, og homøopatisk kan den brukes både for og i mot det meste. De står og lyser for seg selv, og oss som er tilstede..
Det er tid for nok et favorittdikt på en fradag!

Løvetannen

Det stå en liten løvetann

blandt andre løvetenner

i bakken på et åkerland

og blomstrer så det brenner.

Den har slått ut sitt gule hår

på toppen av seg selv.

For av en bustet knopp i går

er det blitt blomst i kveld.

Nå er den sterk og stri og vill,

en riktig løvetann,

og strekker kry sin lille ild

mot solens kjempebrann.

Hvor stolt og gledelig den gror!

Men like nedenfor

står en sørgmodig eldre bror

og feller hvite hår.

Slik, venner, farer livet med

all verdens løvetenner.

Først blir de ild, så blir de sne,

og siden gamle menner.

Inger Hagerup

Her pøsregner det i dag, så hver eneste lille løvetann har krøpet sammen og gjemt seg i seg sjøl; derfor er tennene på bildet et illustrasjonsfoto fra nettet, og er ikke spesielt knyttet til resten av innlegget. Bare som løvetenner i sin alminnelighet.

Minste motstands vei

2011-05-21T11:32:00.000+02:00

Den som velger minste motstands vei,

blir oftest gående i ring.

Bildene er fra 17.mai-turen vår opp på Snippen

Ny jobb

2011-05-19T11:16:00.001+02:00

I åtte og en halv måned har jeg i mange andres øyne "gjort ingenting". I mine øyne har jeg gjort mye, men bare morsomme, ikke matnyttige ting. Nå er det slutt på saligheta; jeg har fått jobb... I første omgang er det bare et kortvarig engasjement, men altså en jobb! Jeg har også fått en kollega; en riktig hyggelig, men kanskje litt naiv kollega. Han heter Petter- og er prøvekanin. Jeg skal være sekretær, i tillegg til å passe på at ingen lover blir brutt og at dyrevelferden blir ivaretatt gjennom here prosessen. Det er jo ingen hemmelighet at legemiddelindustrien (i tillegg til kosmetikkindustrien og enda verre: pelsdyrnæringa) har et frynsete rykte på dette området, men jeg kan garantere at i dette tilfelle er det ingen som har blitt utsatt for verken tvang, smerter eller unødige lidelser av noe slag.

Stolt Petter viser fram sitt første oppdrag

Etter som det er Petter som står for den praktiske delen av forsøket, og jeg er sekretær, får dere nå hans oppriktige (dog noe naive?) oppfatning.
"For det første er det litt vanskelig å trykke ut pastillene fra brettet, men det er kanskje fordi det er beregnet på fingre og ikke labber. For det andre er pastillene veldig store, men det er kanskje fordi de er beregnet på mennesker og ikke kaniner. Jeg fikk ikke prøve å knuse de med tenna, for tenk om det hadde gått galt! Da hadde det blitt rapportert avvik i forhold til det etiske regelverket, og det hadde ført til forferdelig mye styr....
Når det kommer til smak, var jeg svært begeistret for de grønne med timian og de røde med solhatt. Disse gav meg en fornemmelse av sommer, sol og grønne enger!"

Det var i grunn det han hadde å si om pastillene. Altså ikke ett ord om de virker mot de forskjellige plagene som er nevnt på pakkene. Det eneste jeg legger til for egen regning, er at vi faktisk har fått eskene tilsendt pr. post, for å teste de her på bloggen. Det er jo det vi bloggere gjør; lar oss bestikke med de merkeligeste ting... Så nå venter Petter og jeg spent på hva det neste blir!!

Sett farge på dagen

2011-05-16T12:53:00.000+02:00

Forsøk på å sortere lapper ble litt forkludret av hunder som ville hjelpe til...

Dagen i dag starta med sol! Planen var først å ruske opp litt inne, før resten av dagen skulle nytes utendørs. Som tenkt, så gjort, og etter ca ett kvarter ute, hørte jeg rare lyder på taket; akkurat som om det var noe smått som trillet nedover og datt ned i takrenna... Det ble mer og mer, og da nysjerrigheta tok overhånd og jeg begynte å studere, oppdaget jeg at det faktisk haglet! Nå har det gått over til regn, jeg har tatt med meg boka inn, og trur jeg går over til litt enkelt håndarbeid av typen hekle-sammen-lapper-til-lappeteppet! (176 lapper er ferdige, og jeg er nesten halvveis med å hekle de sammen..) Så kan jeg håpe sola titter fram at etterhvert, og i mens setter jeg farge på dagen på min måte!

Flere fargerike innslag hos Petunia!

Gjesteblogger

2011-05-13T20:12:00.001+02:00

Kjære alle sammen!
Jeg heter Pippa, har akkurat fyllt ett år og flyttet til en ny familie. Jeg tenkte bare jeg skulle fortelle litt om hvordan jeg har det nå.
Tidligere bodde jeg sammen med mange andre hunder og to mennesker, en mann og ei dame på Kløfta. Det var ikke bare greit, menneskene var egentlig ganske snille, men de skjønte meg ikke spesielt godt, for jeg er litt annerledes enn de andre hundene de kjenner. For eksempel liker jeg ikke å krangle med de andre hundene for å få oppmerksomhet. Dessuten var hundene der jeg bodde før ganske gamle og sure, og de pleide å herse med meg når det ikke var noen som passet på.
Rett før påske sa mannen som bodde sammen med oss at vi skulle kjøre en tur- det er forresten en annen ting jeg ikke liker særlig godt; det skrangler og bråker altfor mye etter min smak. Da vi hadde kjørt ei god stund, stoppet vi, og møtte to mennesker jeg aldri hadde sett før. De så snille ut, og de sa pene ting til meg (at jeg var søt og sånn) og klappet meg. Likevel må jeg si jeg ble veldig nervøs da de ba meg hoppe inn i bilen til de nye menneskene, mens han jeg kjente satte seg i den andre bilen. Jeg gjorde så godt jeg kunne og lata som ingenting, så de ikke skulle se hvor redd jeg egentlig var. Vi kjørte lenge, men til slutt stoppet vi, og der var det to andre hunder som jeg heller aldri hadde sett før. Den ene var en sånn fin pointer som jeg er, men den andre var knøttliten og svart med krøll på halen og stygg stemme. Jeg krysset tær og håpet at jeg bare skulle på feriekolloni eller noe. Etter noen timer skulle vi kjøre mere bil, og jeg ble lettet for jeg trodde vi skulle tilbake til Kløfta. Det skulle vi ikke, men det ble ganske bra likevel, for dit vi kom var det snø og god plass og sånne små svarte og gule hundeleker som pilte fort på snøen og lagde snåle pipelyder. Jeg ble kjempeflink til å fange de lekene, og da tror jeg folkene syntes var flink.
Det aller rareste som har skjedd her, er at jeg og den lille svarte hunden har blitt bestevenner- enda jeg syntes den så helt håpløs ut da vi møttes første gangen! Så feil kan man ta, men nå er jeg jo bare en unghund også, da... Om dagen pleier vi å være ut i hundegården, i hvertfall et par timer. Etterpå pleier vi å rase rundt ute, gnage litt på hverandre og sånne ting; kjempemorsomt! Så går vi tur på forskjellige plasser, det er også spennende, men ikke så spennende som å være løs på fjellet, det har jeg nemlig også vært noen ganger!
I går sa de nye menneskene mine at jeg skal bo hos dem for bestandig, og da ble jeg veldig glad! Til å begynne med da jeg var her, prøvde jeg å holde litt avstand og ikke bli for ivrig, liksom, men det trenger jeg ikke å tenke mer på nå! Jeg spiser maten min så fort som bare det uten å tulle med andre ting. Jeg kommer når de roper det nye navnet mitt, i hvertfall hvis det ikke er noe helt spesielt jeg må undersøke først (det gamle navnet mitt var ikke så fint, så når de ropte det lata jeg som at jeg ikke hørte noe...). Og jeg hopper opp i fanget deres når jeg vil kose; da klør de meg i øret, stryker meg på magen, kiler meg på snuten og alle fine ting!
Jeg tror jeg kommer til å få det fint her, og lover å skrive nytt brev hvis det skjer noe morsomt eller spesielt! Ha det bra- skriv gjerne tilbake!

Hjertlig hilsen
Pippa Lie

Her står jeg og den nye bestisen min på verandaen: fin-fin plass når man vil spionere!

hos petunia også!

Helt ordinært

2011-05-11T23:40:00.002+02:00

men kjempefint likevel! I kveld har vi vært ute for å sette ut salt til elgene våre. Det er noe vi gjør for at elgene skal like seg ekstra godt på vårt område, men ettersom alle andre elgjegere gjør det samme, blir vel effekten minimal, og vi gjør det kanskje bare for at elgene ikke skal like seg dårligere hos oss enn hos naboene..

I tillegg til at vi forebygger masseflukt av elg, får vi oss en fin tur- og for min del er nok det aller viktigeste. Det er ingenting spektakulært med området, det er helt ordinært med myrer og fjellbjørkeskog, men det er koslig og lett å gå der. Man trenger ikke å gå forsiktig eller anstrenge seg for mye; bena går av seg sjøl, og tankene flyr. Jeg koser meg rett og slett når jeg er ute; koser meg med at det ikke er mygg enda, koser meg med at hunda syns det er morsomt, koser meg med å høre fugla synge, koser meg med å kikke etter detaljer, koser meg med å snuse inn den søte lukta av myr, koser meg med å vite at formen blir bedre...

Lading og gjenbruk

2011-05-09T11:31:00.000+02:00

Etter lang tids planlegging og langsom jobbing, har jeg endelig kommet så langt at jeg kan legge meg i hagegynga for å lade solcellebatteriene!

Det begynte i fjor vår, og oppskrifta er som følger:

1 gammel hagebenk

1 flaske salmiakk

1 vaskekost

1 par gummihansker

1 skogsarbeider med godt grep på saga

8 meter kjetting delt i fire

8 bolter med tilhørende muttere

Sol

Solkrem etter behov

Lydbok etter smak

Så er det bare å nyte ;)

Hos Petunia er det mere gjenbruk!

Natur vs. kultur

2011-05-08T21:58:00.002+02:00

Først av alt: det er ikke lett å ta bilder når man har klatra to meter opp i ei pingle-gran med enda mer pinglete grener. Elendig (knapt nok eksisterende..) feste for bena, og i.o.m at fotografering var hensikten med klatringa, var det bare ei hand å klore seg fast med.... Likevel: det fortjener å vises fram! Det var jo en morsom og spesiell plass de hadde valgt for redet sitt;

På toppen av ei "kokosnøtt"! Mulig at et "toppbrekk" har tvunget grana til å vokse i en sving, kanskje det er ei "kopp-kule"... ikke lett å sjå ettersom det jo ligger et reir på toppen av nøtta... Hvis mitt favorittforslag viser seg å stemme, havner jeg i historiebøkene som oppdager! I lærebøker og oppslagsverk vil det sannsynligvis etterhvert stå noe sånn som dette: Kokosgran, Picea cocos; oppdaget så sent som i 2011 av den kjente fugleentusiasten, oppdageren og skoggangskvinnen Berit. Man kan jo risikere å bli husket for langt verre ting enn dette???

Mindre sannsynlig at jeg vil bli husket for fuglehuset vi har satt ut i hagan- enda mindre sannsynlig at det vil stå noe om det i historiebøkene- men humoristiske og optimistiske DET er det- og det er fortsatt ledig for stille og rolige ordensfluesnappere med fast inntekt ;)